| dc.description.abstract | Kan lyriske tekster brukes mer målrettet i norskfaget øke bevisstheten av det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling? I denne masteroppgaven har jeg undersøkt dette, i lys av økosentrisk, antroposentrisk og postkolonial økokritisk teori. Konkret har jeg undersøkt hvordan fire utvalgte dikt fremstiller «natur», «miljø» og «livsbetingelser». Jeg har valgt dikt som passer godt i forhold til kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige tema i lys av Fagfornyelsen. Diktene jeg har tatt utgangspunkt i er: «Myrstrå vipper» av Rolf Jakobsen (1935), «Satire og kamprop» av Freddy Fjellheim (2021) og «Gudene» av Inga Ravna Eira (2020).
I oppgaven gjør jeg rede for hvordan bærekraftig utvikling skal forstås i norskfaget, og hvordan den kan bli forstått i sammenheng med den lyriske sjangeren. Videre drøfter jeg økokritiske perspektiv på begrepene «natur», «miljø» og «livsbetingelser», og argumenterer for hvordan det å tolke dikt i økokritisk perspektiv kan berike elevenes forståelse av både disse begrepene, og av bærekraftstematikken.
For å illustrere hvordan «natur» kan bli fremstilt har jeg nærlest diktet «Myrstrå vipper» av Rolf Jakobsen i en økosentrisk tradisjon. For å illustrere hvordan vi kan forstå «miljø» i skjønnlitterær sammenheng har jeg nærlest diktet «Satire og kamprop» av Freddy Fjellheim i en antroposentrisk tradisjon. Til slutt har jeg vist hvordan det er mulig å forstå «livsbetingelser» ved å nærlese «Gudene» av Inga Ravna Eira i en postkolonial økokritisk tradisjon.
I den didaktiske drøftingen har jeg vektlagt hvordan den lyriske sjangeren har potensiale for å fremme kritisk refleksjon, poetisk språkbruk, affektive verdier og somatiske verdier hos elevene. Jeg har brukt resultatene fra nærlesningen som illustrasjon. Å lese dikt som fremstiller natur, miljø og livsbetingelser kan bevisstgjøre elevene om bærekraftig utvikling. | |
