Implementering av ai i norske virksomheter
Description
Full text not available
Abstract
Formålet med masterutredelsen er å kartlegge hvilke faktorer som påvirker norske virksom-heters evne og ønske til å implementere AI. Da Open AI lanserte sin chatbot, Chat GPT, islutten av 2022 skapte dette en internasjonal mediestorm med store ringvirkninger. Ved brukav en eksplorative studie bruker vi tilgjengelig litteratur, spørreundersøkelse og intervjuerfor å besvare vår problemstillingen innfor et fagfelt med begrenset tilgjengelig forskning. Viskal svare forskerspørsmålene:
«Hvilke faktorer kan forklare implementering av AI i norske virksomheter? » og «Har deradikale aspektene av innovasjonen påvirket implementasjonen?»
For å kaste lys på problemstillingen har vi valgt å bruke en kombinert forskningstilnærming.Dette innebar at vi kartla bedrifters forventninger, status og holdninger overfor AI gjennomen kvantitativ undersøkelse. Denne undersøkelsen ble etterfulgt av kvalitative intervjuer foravdekke årsaken til påstandene. Spørreundersøkelsen ble distribuert til 256 respondenter hvor171 gjennomførte testen. Spørreskjemaet hadde et bredt utgangspunkt med ulike bransjer,men vi valgte ut virksomheter som representerer finans- og teknologibransjen da det blefunnet signifikante forskjeller i disse sektorene tilknyttet AI. De semistrukturerte intervjuenebestod av en intervjuguide som baserte seg på de kvalitative resultatene med 11 informanter.
I studien ble det identifisert flere spennende funn, hvor det også ble store skiller mellombransjene. Mediedekningen hatt en stor påvirkningskraft på graden av implementering oggjennomføringen av implementeringsprosessene. Vi ser forskjell på implementering av ge-nerativ AI og ikke-generativ AI. Ikke-generativ AI som en radikal innovasjon har ikke blittimplementert i like stor grad som generativ AI. Vi ser også at tilgjengeliggjøringen kombinertmed det radikale aspektet som avgjørende faktoren for den store graden av implementeringi norske bedrifter over en kort periode.
Det kommer frem at bedriftene ser til hverandre for å skjønne hvordan implementere AI.Dette er ikke i alle tilfeller positivt da implementasjonene av generativ AI ikke har blittformalisert og vi ser tendenser til at bedrifter hermer etter bedrifter som ikke nødvendigvishar forstått hvordan gjennomføre implementasjon på en hensiktsmessig måte selv.
Studien bidrar til å videre forskning om hvordan bedrifter kan optimalisere implementeringenav AI. Funnene i studien viser en stor satsing på integrering av AI, men en manglendekunnskap om implementering i bedriftene. Videre viser funnene våre et behov for videreforskning på dette temaet.