| dc.description.abstract | Dette er en kvalitativ casestudie som utforsker matematisk modellering i matematikk 1P på en videregående skole. Studien undersøker tre lærere og seks elever for å belyse lærernes forståelse av modellering og elevenes modelleringskompetanse. På den måten presenteres matematisk modellering i matematikk 1P fra to ulike perspektiver. Samlet sett søker denne studien å besvare følgende tre forskningsspørsmål:
I.Hvordan forstår lærere i 1P modellering og modelleringskompetanse, og hva vektlegger de i undervisning av modellering og vurdering av elevenes modelleringskompetanse?
II.På hvilken måte viser elevgrupper i 1P modelleringskompetanse når de løser matematiske modelleringsoppgaver?
III.Hvilke eventuelle forskjeller eller sammenhenger kommer til syne mellom gruppens modelleringsprosess og deres lærers uttalelser relatert til modellering, modelleringskompetanse, undervisning og vurdering?
Det empiriske materialet som danner grunnlaget for analysen i denne studien, er hentet fra lydopptak av totalt fem intervjuer. Tre av disse intervjuene er individuelle semistrukturerte intervjuer med lærerne, mens de resterende to er oppgavebaserte gruppeintervjuer med elevgrupper bestående av tre elever i hver gruppe. Analysen er forankret i et teoretisk rammeverk, med hovedvekt på forskning fra Blum, Leiß, Borromeo Ferri og Niss. Studien har også et sosiokulturelt læreperspektiv.
Resultater fra analysen av datamaterialet indikerer at lærerne forstår modellering som en prosess med tilknytning til virkeligheten. De er imidlertid usikre på om modellering kan anses som relevant for alle elevenes hverdagsliv. Lærerne forstår også modellering og modelleringskompetanse i lys av funksjoner og regresjon. I sin forståelse anser de spesielt steg 1 (konstruere), steg 3 (matematisere) og steg 6 (validere) i modelleringssyklusen for å være viktige. Steg 2 blir ikke særlig vektlagt i forståelse av modelleringskompetanse, og heller ikke i undervisning og vurdering. I vurdering av modelleringskompetanse og i undervisning av modellering fokuserer lærerne på funksjoner, regresjon og bruk av GeoGebra. Videre tilsier oppgavene de velger til undervisning og vurdering at de fokuserer på steg 4 (jobbe med matematikk), steg 5 (tolke) og deler av steg 6 (validere) i modelleringssyklusen.
Elevgruppene viser modelleringskompetanse ved å gå gjennom alle stegene i modelleringssyklusen når de løser oppgavene i gruppeintervjuet. Generelt viser de spesielt kompetanse på steg 1, 4 og 5. Noe manglende kompetanse fremkommer primært i elevenes arbeid innenfor steg 2 og 6. Begge gruppene samarbeider, diskuterer og bruker digitale verktøy som internett og GeoGebra når de løser oppgavene. Det kommer her til syne både sammenhenger og forskjeller mellom lærernes uttalelser og hva elevene viser når de løser oppgaver. Elevene viser god kompetanse på steg 1, 4 og 5, noe manglende kompetanse på steg 2, og bruker GeoGebra i oppgaveløsningen. Dette samstemmer blant annet med det som lærerne vektlegger. En synlig forskjell er at elevene viser manglende kompetanse på steg 6, selv om lærerne sier de vektlegger dette steget. | |
