dc.description.abstract | Mediering er et av fem kjerneelement som ble innført i norskopplæring for voksne innvandrere i 2021. Ifølge læreplanen skal mediering legge til rette for forståelse og vellykket kommunikasjon mellom mennesker med ulik bakgrunn. Språket de lærer i norskopplæringen, skal gjøre dem i stand til å ta aktivt del i det norske samfunnet, skape gode liv og kunne bidra med sine ressurser.
En del av dette er å lære de voksne innvandrerne en muntlig kommunikasjon som gjør dem rustet til å kunne bruke språket i andre sammenhenger enn kun i klasserommet.
Problemstillingen min er: Hvordan brukes mediering på norskkurs for å fremme muntlig kommunikasjon? For å svare på dette spørsmålet, har jeg gjort en case-studie av hvordan mediering på norskkurs bidrar til deltakernes utvikling av muntlig kommunikasjon. Medieringen studeres ut fra Det felles europeiske rammeverket for språk (CEFR), som læreplanen bygger på. I følge CEFR skjer språkutvikling i kommunikasjon og samhandling i varierte og meningsfulle sammenhenger. Dette har bakgrunn fra Vygotskijs teori, som står sentralt i CEFRs språksyn og beskrivelse av mediering.
Studien ser på hva slags medierende oppgaver som brukes i to klasser på A2- og B1-nivå på voksenopplæring. Deretter undersøkes det hvordan disse oppgavene bidrar til felles forståelse hos deltakerne. Videre ser studien på hvordan lærerne i disse to klassene påvirker medieringen i de muntlige oppgavene, via gjennomføring av oppgavene og egen deltakelse i medieringsaktiviteten.
Denne studien finner at mediering brukes for å lære deltakerne opp i å kommunisere muntlig på en vellykket måte. Dette gjøres ved bruk av relevante og varierende medierende oppgaver. Deltakerne lærer seg å utvikle felles forståelse via disse oppgavene, fordi de krever høy grad av medierende aktivitet. Læreren bidrar også som en støtte for å lære deltakerne å utføre mediering. Via mediering utvikler deltakerne en kompetanse i å bruke muntlig kommunikasjon ikke bare i klasserommet, men også i alle områder av livet. | |