| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker problemstillingen: «Hvordan vektlegger store norske banker ikke-finansiell informasjon i kredittvurderingsprosessen av små og mellomstore bedrifter?». Praksis for innhenting, behandling og bruk av informasjon, samt incentiver og utfordringer i prosessen utforskes for å gi svar på problemstillingen.
Oppgaven bygger på eksisterende sekundærdata innhentet gjennom forskningsartikler, lovverk, lærebøker, tidligere masterutredninger og offentlige publikasjoner. Primærdata er samlet gjennom dybdeintervjuer med representanter fra store norske banker, og ses i sammenheng med sekundærdataen. Hensikten med forskningen er å bidra til bedre en forståelse av bankens praksis, vurderinger og vektlegging av informasjon i kredittvurderingen av små og mellomstore bedrifter.
Våre funn viser at bankene anser finansiell informasjon som viktigere enn ikke-finansiell informasjon, men at sistnevnte stadig blir viktigere. Vi har identifisert og undersøkt tre viktige typer ikke-finansiell informasjon som vurderes av bankene; bærekraftsinformasjon, antihvitvaskingsinformasjon og informasjon om eiere, nøkkelpersoner og marked. Hvilken av disse som vektlegges mest, er noe bankene ikke kan svare konkret på. Dette er fordi noe informasjon er lovpålagt å ta med i vurderingen, og noe ikke. En videre vurdering av ressursbruk og oppfattelse av viktighet ble utført. Det viser seg at informasjon om eiere, nøkkelpersoner og marked anses som den viktigste formen for ikke-finansiell informasjon. Dog vies den mindre tid enn de to øvrige.
Incentiver for å inkludere ikke-finansiell informasjon i kredittvurderingen er varierende. Innhenting av bærekrafts-, og antihvitvaskingsinformasjon er lovpålagt, og bankene ønsker naturligvis å være lovlydige. Dette henger sammen med ønsket om å opprettholde et godt omdømme. I tillegg er bankenes oppfatning av sin rolle i det grønne skiftet, sett i sammenheng med deres samfunnsansvar, en viktig faktor for å inkludere bærekraftsinformasjon. Informasjon om eiere, nøkkelpersoner og marked gir best indikasjoner på fremtidig inntjening og er følgelig det bankene selv verdsetter høyest. Funnene indikerer at økte lovkrav og økende interesse vedrørende bærekraftshensyn, kan endre hvordan banken vektlegger informasjonen fremover. | |
