| dc.description.abstract | Barnehagens kulturelle mangfold vokser kontinuerlig, noe som nødvendiggjør kompetanse angående å anvende mangfoldet som en ressurs i barnehagen. Studier indikerer at dette ikke blir gjort i stor nok grad, da et stort antall flerspråklige ender opp med spesialundervisning og at innhold i hverdagen kan virke fremmed. Hensikten med denne studien er å belyse barnehagelæreres arbeid med kulturelt mangfold, og hvordan mangfold tas i bruk som en ressurs i henhold til de eldste barna i barnehagen. Barnehagelæreres forståelse og praksis i dagens barnehage undersøkes, samt aktualiteten av kompetanse angående kulturelt mangfold.
For å innhente data ble det gjennomført tre kvalitative forskningsintervjuer der utvalget hadde erfaring med mangfoldsarbeid i barnehagen. Hermeneutikken ble anvendt som vitenskapsteoretisk forskningsperspektiv.
Resultatene viser at barnehagelærerne anser mangfold som en ressurs, og ønsker å fremme mangfoldet som en berikelse for gruppen. Det arbeides aktivt med å styrke identitet og stolthet knyttet til barnas bakgrunn, og for å skape en god hverdag ved å samarbeide med foreldrene. Å reflektere rundt egen praksis, verdier og språkbruk er likevel hensiktsmessig for en ytterligere forbedret praksis. Barnehagelærerne har et ønske om økt kompetanse innen mangfoldsarbeid, selv om det er uklart hva dette innebærer. Funnene indikerer at barnehagelærerne tilstreber å skape en hverdag der alle barn uansett bakgrunn føler seg som en del av mangfoldsfelleskapet.
Søkeord: Kulturelt mangfold, Kompetanse, Barnehage, Ressurs, Inkludering. | |
