| dc.description.abstract | Hensikten med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan grunnskole- og videregående opplæring for voksne bedre kan tilpasses minoritetsspråklige deltakere. Dette gjør jeg ved å svare på følgende problemstilling: Hvordan påvirker deltakernes bakgrunn, skolenes organisering og kravene til språkforståelse gjennomføringsgrad og resultat i den kommunale og fylkeskommunale voksenopplæringen?
Oppgaven ser nærmere på: Om deltakernes bakgrunn blir tatt hensyn til? Organiseres voksenopplæringen på en måte som imøtekommer de minoritetsspråklige deltakerne? Og: Kan voksenopplæringen bedre tilpasses ved å ta hensyn til deltakerens språklige utfordringer?
Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer av fem deltakere og en lærer. Tidligere forskning på voksenopplæringsfeltet står sentralt i oppgaven. I avhandlingen benytter jeg Bolman & Deals (2018) organisasjonsteori og de fire ulike perspektivene, strukturelt, sosialt (HR), politisk og symbolsk.
Problemstillingens relevans styrkes ved å sette datainnsamlingen i kontekst til de fire perspektivene og tidligere forskning på feltet.
Hovedfunnene er disse: Deltakernes bakgrunn som flyktninger påvirker de i skole-sammenheng. Mange har lite skolebakgrunn fra hjemlandet og stort omsorgsansvar, som påvirker læringskapasiteten. Motivasjonen er likevel til stede for å ta en utdanning som kan gi de en fremtidig jobb. Skolen kan styrke mulighetene for læring ved tidlig innsats, ta hensyn til familiesituasjonen og gi elevene en trygg og tilrettelagt atmosfære.
Med innføring av en ny struktur for voksne i grunnskolen har skoleløpet blitt mer tilpasset de minoritetsspråklige deltakerne, noe som har vært fraværende i den videregående skolen for de som går studiespesialiserende programområde.
Jeg diskuterer behovet for tilpasning i lys av de ulike organisatoriske rammene (Bolman & Deal, 2018). Jeg viser at tilpasningen må i tillegg til strukturendring også ta hensyn til det sosiale, politiske og kulturelle perspektivet. Jeg argumenterer for at bakgrunn, organisering og språk er viktige fokusområder som må tas hensyn til når voksne minoritetsspråklige deltakere skal lære. De må kunne se nytteverdien av opplæringen, den må ha rett struktur og skolen bør være med i et verdiskapende nettverk.
Språket er et av deltakernes store hinder i å lykkes med fullført og bestått utdanning.
Kravene er høye tatt i betraktning deres utgangspunkt, men de kan ikke endres og er ofte det
største hinderet gruppen har til å lykkes med sine mål om et fullverdig opplæringsløp. | |
