Show simple item record

dc.contributor.advisorHelmersen, Migle
dc.contributor.advisorBerg Nordstrand, Laila
dc.contributor.authorRamlo, Julie
dc.date.accessioned2023-09-09T16:23:20Z
dc.date.available2023-09-09T16:23:20Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143766714:91833572
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3088451
dc.description.abstractSammendrag Bakgrunn: Pandemier er et folkehelseproblem som kan ha store konsekvenser for individer i samfunnet. Hvordan myndighetene velger å håndtere pandemiene i form av politiske tiltak, kan også påvirke folkehelsa med sine innskrenkninger på menneskers handlingsfrihet. I etterkant av koronapandemien vil det derfor være behov for å kartlegge hvordan restriksjonene påvirket befolkningens helse. Oppgaven tar utgangspunkt i barnehagebarns sosiale helse under pandemiens restriksjoner. Studiens hensikt: Hensikten med studien var først å undersøke barnehagehageansattes refleksjoner omkring restriksjonene som ble innført i barnehagedriften. Videre var hensikten å se om, og i så fall hvordan, koronapandemiens restriksjoner påvirket barnas sosiale helse. Problemstilling: Hvordan ble implementering av politiske restriksjoner i tilknytning til Covid-19 pandemien gjennomført i barnehage, og hvordan har disse påvirket barnas sosiale helse? Materiale og metode: Datamaterialet ble samlet inn gjennom fem semistrukturerte intervjuer. Alle informantene var ansatte som jobbet direkte med barn før, under og etter pandemien. Som analysemetode benyttet jeg tematisk analyse. Resultater: Studien viser at koronarestriksjonene satte begrensninger i barnas interaksjon med hverandre, og barnas opplevelse av trygghet. For sjenerte barn hadde begrensningene en positiv innvirkning for barnets sosiale helse. For andre barn skapte restriksjonene mye savn og fortvilelse over å ikke kunne ta del i fellesskapet med barn fra andre kohorter. Restriksjonene bidro videre til at barn opplevde utrygghet, som følge av manglende støtte fra foresatte til å håndtere barnehagen. Utryggheten som oppsto i manglende støtte fra nære relasjoner, og det at barna hadde mindre omgangskrets, ble synlig i barnas overgang til skole. Studien viser videre at det oppsto forskjeller i barns energinivå, som en følge av nedstengte kjøkken. Barna ble avhengig av foresattes kapasitet til å lage matpakker, og dermed ble et sosioøkonomisk skille fremtredende blant barnehagebarna. Konklusjon: Studien viser at de politiske restriksjonene under pandemien satte begrensninger for barns sosiale helse. Barns behov for trygge rammer og støtte ble fraværende i viktige settinger, og barnas sosiale omgangskrets ble innskrenket under koronapandemien. Utrygghet og mangel på energi var også faktorer som påvirket barnas sosiale helse under pandemien. Nøkkelord: Covid-19, Restriksjoner, Sosial helse, Barnehage, Helsefremming
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.title«Barna ble glemt i vår frykt og skam for smitte. Det er skam det!»
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record