| dc.description.abstract | I 2021 ble det publisert en oppdatering av norsk regnskapslov, regnskapsloven §1-10, og fra
1.1.2023 ble ny god regnskapsføringsskikk gjeldende. Regnskapsloven (1998) §1-10 har dog
ingen påvirkning på praksis da det kun er lovfesting av gjeldende regnskapsutførelse. Både ny
lov og standard gjelder vesentlighetsbegrepet og viser til en økende interesse for konseptets
betydning i regnskapsfeltet. Forskning på revisjonsfagfeltet er uttømmende, men på
regnskapsfagfeltet er det manglende forskning på vesentlighet. Ettersom revisor har omfattende
litteratur og gode retningslinjer, inkluderes de som et naturlig sammenlikningsgrunnlag.
Dermed tar oppgaven følgende problemstilling:
Hva er forskjellen mellom hvordan regnskapsfører og revisor forstår og praktiserer
vesentlighetsbegrepet?
Oppgaven bidrar med å operasjonalisere vesentlighet i regnskapsutøvelsen, ved å se på hvordan
regnskapsfører og revisor tolker den nye loven og oppdatert standard. Oppgaven har både en
kvalitativ og kvantitativ tilnærming til problemstillingen. Den kvalitative tilnærmingen tok
form i semistrukturerte dybdeintervjuer med regnskapsførere og revisorer. Den kvantitative
undersøkelsen tok form av en case-basert spørreundersøkelse. Ved å foreta kvantitativ
undersøkelse i samspill med intervju, har vi dermed fått økt innsikt i problemstillingen.
Våre hovedfunn er at både regnskapsfører og revisor har en lik forståelse for begrepene og
terminologien for vesentlighet og risikobasert tilnærming, hvor begge trekker frem samme
vurderingspunkter. Derimot er regnskapsfører mindre strukturerte i sin anvendelse av begrepet,
de er mer volatile i sin vurdering og anser mindre beløp som vesentlige. I tillegg trekkes det
frem en kartleggelse av regnskapsførers praktisering av vesentlighet, med introduksjon av en
tredelt operativ vesentlighetstilnærming. Her ser vi at regnskapsfører benytter vesentlighet for
kost-nytte-vurderinger. Ved spørsmål om brukernytten av regnskapet er det manglende
forståelse blant regnskapsførere og revisorer vedrørende overinkludering av noteinformasjon.
Generelt ser vi dermed at regnskapsfører har svakere preg av struktur for vurdering og
praktisering av vesentlighetskonseptet | |
