Show simple item record

dc.contributor.advisorØgård, Morten
dc.contributor.authorPedersen, Cathrine Telstø
dc.date.accessioned2023-08-22T16:23:27Z
dc.date.available2023-08-22T16:23:27Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143368537:51473997
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3085307
dc.description.abstractI masteroppgaven min har jeg undersøkt hvordan, og hvor systematisk styrere benytter en opplevd krise til å fremme barnehagen som en lærende organisasjon. Omgivelsene vi lever i blir stadig mer krevende, også for styrere. Det er en utvikling i barnehagesektoren der det stilles krav til styrere om å være i endring og utvikling. Jeg ønsket å finne ut hvordan styrere jobber for å oppfylle krav som stilles gjennom Rammeplan for barnehager (2017), og gjennom Lov om barnehager (2005). Sett i lys av det ble problemstillingen min todelt: - «Hvor systematisk jobber styrer i etterkant av kriser for at barnehagen de leder skal framstå som en lærende organisasjon?» - «I hvilken grad kan vi si de seks casene som er studert kan betegnes som lærende organisasjoner i etterkant av krisen?» For å finne svar på problemstillingene, har jeg brukt kvalitativ metode. Jeg valgte å intervjue seks styrere som har opplevd ulike kriser. For å synliggjøre hvordan en krise kan brukes til å være i endring og utvikling, har jeg kort presentert krisebegrepet og ulike typer kriser. Samtidig presenteres en fasemodell, der hovedfokuset er på siste fase, som er endring og læring i etterkant av krisen. Oppgavens hovedteori er læringsteoriene til Argyris og Schön (2021) og Peter Senge (2004). Teoriene brukes opp imot hvordan styrere, og deres barnehager bruker en krise til å jobbe systematisk med læring i etterkant av krisen. Empirien blir presentert vertikalt, hver enkelt case blir først presentert. Deretter analyseres casene horisontalt, oppimot hverandre og teorien. Det kommer frem likheter og forskjeller i hvordan styrerne jobber med læring. Evaluering etter krisene og samtaler med personalet er noe alle styrere nevner. Omsorg, relasjoner og ivaretakelse blir nevnt av noen, mens andre endrer dokument som beredskapsplaner og kompetanseplaner. Noen sier de jobber bevisst med læring etter krisen, andre har ikke tenkt på læringsbegrepet i krisesammenhengen. Det kom tydelig frem en varierende grad av systematisk læring i etterkant av opplevde kriser.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleSeks casestudier av hvordan barnehagestyrere benytter en opplevd krise for å skape organisatorisk læring.
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record