| dc.description.abstract | Sammendrag
”Vi er vitne til en utvikling der barn og unge på en annen måte enn før blir sett på som kyndige subjekter” (Solhaug, 2021, s. 222).
Det er en uttalt forventing om at rektorene må forholde seg til og jobbe etter de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter. Elevmedvirkning er en av disse lovpålagte oppgavene som rektorene skal operasjonalisere, og jeg ønsket å undersøke i hvilken grad og hvordan denne medvirkningen møtes av rektorene i Kristiansand kommune. Det ble tatt utgangspunkt i følgende problemstillinger:
1. «I hvilken grad vektlegger skoleledere elevmedvirkning?»
2. «Hvordan involverer skolene i Kristiansand kommune elevene i sitt arbeid?»
Jeg har gjort en utvelgelse av teori som setter elevmedvirkning inn i en historisk og demokratisk kontekst, selve fundamentet for elevers medvirkning i egen skolehverdag. Denne teorien skal så forstås ut fra prinsippene for medvirkning og de ulike sidene vi kan dele elevmedvirkning inn i. Det blir også presentert modeller for måling av elevmedvirkning og ledelsesteori som skal trygge skolelederne i å prioritere sin innsats.
Det ble naturlig å bruke et kvalitativt undersøkelsesdesign med åpne individuelle intervju som metode. Innhenting av materialet var en forutsetning for å nyansere bildet og ikke minst favne alt arbeid ute på de fem aktuelle skolene som ble intervjuet.
Mine funn viser at rektorene i Kristiansand kommune er klar over sin lovpålagte plikt om å drive med elevmedvirkning og de vektlegger i stor grad betydningen av denne medvirkningen i sitt arbeid. Rammeverk for kvalitet og mestring gir en felles retning for det arbeidet som gjøres på enhetene og virker samlende på det mandatet samtlige rektorer i kommunen skal jobbe etter. Selve begrepet defineres og forstås så godt som likt, men det er større variasjoner når det gjelder den praktiske gjennomføringen, som skal helt ut i klasserommet og gi spor av elevers aktive deltakelse og medvirkning. Dette underbygges av de resultatene vi faktisk har om elevers reelle medvirkning, der skolene i Kristiansand kommune scorer litt under landsgjennomsnittet. Denne avstanden mellom vektlegging og gjennomføring av rektorenes arbeid med elevmedvirkning er oppgavens paradoks. Funnene viser at arbeid med elevmedvirkning favner vidt og betyr både institusjonell- og pedagogisk deltakelse i skolen. For å gjennomføre dette, må elevers medvirkning sikres ved at den systematiseres og settes inn i det strukturelle arbeidet på enheten. Med en samfunnsutvikling der dagens borgere i stadig større grad fokuserer på rettigheter og egen vinning, må skolen være en motvekt. Verdien av å la elever medvirke og lære dem viktigheten av å delta i fellesskapet, vil skape en mer relevant skolehverdag der de opplever innflytelse, motivasjon og demokratisk deltakelse. | |
