| dc.description.abstract | Sammendrag
Oppgavens formål er å undersøke hvordan fylkeskommunen behandler søknader til videregående opplæring fra voksne søkere og videre hvilke utfordringer det er i søknadsprosessen. Jeg vil også undersøke hvilke konsekvenser og utfordringer dette kan medføre for voksne deltakere i videregående opplæring. For å forsøke å svare på dette har jeg formulert følgende problemstillinger: På hvilken måte behandler ansatte i fylkeskommunen søknader fra voksne minoritetsspråklige deltakere i videregående opplæring? Hvilke utfordringer oppstår i behandlings- og tilbudsprosessen, og hvilke utfordringer og konsekvenser kan dette medføre for de voksne deltakerne i videregående opplæring?
Oppgavens analyse og drøfting basere seg på kvalitative intervjuer av 6 informanter som jobber med voksne deltakere i videregående opplæring. Alle informantene er plukket fra samme fylkeskommune for å få en oversikt over hvordan man jobber med voksne innenfor et begrenset område. 3 av informantene jobber ved ulike karrieresentere i fylket, og 3 av informantene jobber i videregående skoler og underviser i voksenklasser. I oppgaven bruker jeg Bolman og Deal (2018) og deres fire fortolkningsrammer for å forstå en organisasjon. Teorien er sentral for organiseringen av oppgaven og har vært utgangspunktet for oppgavens analyse.
Noen av hovedfunnene fra oppgaven er: Informantene forteller at søkerne til VGO får et tilbud ut ifra rettigheter skissert i opplæringsloven. Tilbudsstrukturen i fylket påvirker hvilke voksenklasser som startes opp, og videre hvilke muligheter de voksne har med tanke på å velge sluttkompetanse. De voksne skal så langt det lar seg gjøre få et tilbud innen ønsket sluttkompetanse, men ifølge mine informanter er ikke dette alltid mulig, en av årsakene til dette er tilbudsstrukturen en annen årsak er fortrinnsretten de unge har. Informantene forteller at de opplever at de voksne har en varierende bevissthet rundt ønsket sluttkompetanse, og også en varierende motivasjon for VGO. Noen deltakere er motivert for studieretningen, hos andre virker valget av studieretning tilfeldig, og kanskje også motivert av støtte til livsopphold gjennom lånekasse eller NAV. Informantene forteller også om språklige utfordringer hos de minoritetsspråklige deltakerne, og det blir pekt på noen mulige løsninger som styrket norskopplæring eller språkkrav. | |
