| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har undersøkt samhandlingen og koordineringen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i Oslo med fokus på behandlingshjelpemidler for hjemmeboende pasienter. Studien har identifisert både positive og utfordrende aspekter ved samhandlingen og peker på behovet for fortsatt arbeid med forbedringer.
Funnene viser at det er et økende fokus på hjemmebehandling og koordinering av tjenester for å muliggjøre behandling i pasientens hjem. Samarbeidsgrupper mellom kommunen, fastleger og ulike helsetjenester er etablert for å identifisere flaskehalser og forbedre pasientforløp. Målet er å styrke hjemmebehandlingen og øke kompetansen i kommunen for tidlig intervensjon.
Likevel observeres det utfordringer knyttet til fragmentert samarbeid og manglende helhetlig fokus. Dette kan føre til oppstykkede pasientforløp og redusert effektivitet. Manglende kunnskapsoverføring og begrenset kompetanse om hverandres fagområder er identifisert som flaskehalser for implementeringen av reformen. Det er også behov for økt brukermedvirkning og involvering av pårørende i behandlings- og rehabiliteringsprosessen.
For å oppnå vellykket hjemmebehandling er samarbeid avgjørende mellom pasienten, pårørende og helsetjenestene. Det kreves en helhetlig tilnærming som involverer kommunale helse- og omsorgstjenester, sykehus, fastleger og hjemmesykepleie. Helsefellesskapet må fungere sømløst for å muliggjøre hjemmebehandling for flere pasienter og sikre koordinert omsorg og behandling.
Denne studien understreker viktigheten av å fortsette arbeidet med å forbedre samhandlingen og koordineringen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i Oslo. Det anbefales å adressere kommunikasjonsproblemer, styrke kompetanseoverføringen, øke brukermedvirkning og etablere samarbeidsstrukturer som fremmer tverrfaglig samarbeid. Det er også nødvendig å løse utfordringene knyttet til fragmentert samarbeid og manglende helhetlig fokus, slik at pasientene kan få en mer effektiv og sammenhengende behandling.
Videre forskning kan utforske implementeringen og effekten av tiltakene som er foreslått i denne studien. Det er også viktig å inkludere brukere, pasienter og pårørende i utviklingen av helsetjenestene, slik at deres stemmer og behov blir hørt og integrert i beslutningsprosesser.
Samlet sett understreker denne studien betydningen av å fortsette arbeidet med å forbedre samhandlingen og koordineringen mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. | |