| dc.description.abstract | Studien tar sikte på å undersøke om det er hensiktsmessig å utvide regnskapsloven §5-8 for å inkludere virkelig verdi av investeringseiendom. I dagens regnskapspraksis krever regnskapsloven at eiendom skal vurderes til historisk kost med betinget nedskrivningsplikt. Dersom et selskap ønsker å verdsette eiendommer til virkelig verdi, må de rapportere etter full IFRS eller det særnorske regnskapsspråket forenklet IFRS. Formålet med studien er å vurdere om en endring av rskl §5-8 vil resultere i økt regnskapskvalitet og mer beslutningsrelevant informasjon for bankene, som er primærbruker av regnskapet. Beslutningsrelevant informasjon innebærer at kvalitetskravene pålitelighet og relevans oppfylles.
For å belyse spørsmålet benytter studien en kvalitativ forskningsmetode, som benytter primær og sekundær data til å belyse spørsmålet. Primærdata innhentes ved bruk av personlige intervjuer med erfarne primærbrukere av regnskapet, altså banker, for å få et innblikk i synspunktene deres. Intervjuene gir verdifull innsikt i deres synspunkter, og deres innspill og tilbakemeldinger er grundig analysert og sammenstilt med teori.
Gjennom studien presenteres ulike argumenter både for og mot en utvidelse av §5-8 i rskl, basert på både teoretiske betraktninger og funn fra intervjuene. I tillegg illustreres forskjellene mellom de ulike regelsettene, sammen med noen fordeler og ulemper med dem, gjennom et talleksempel. I løpet av oppgaven har bankene gitt uttrykk for at virkelig verdi gir mer beslutningsrelevant informasjon og er mer relevant enn historisk kost for dem som regnskapsbruker. Bankene søker etter så mye relevant informasjon som mulig i regnskapet. Det ble imidlertid utrykt at verdivurdering ikke kan gjøres pålitelig nok, men at dette er mer stedsavhengig, samt påvirket av type eiendom.
Konklusjonen er derfor at inkludering av virkelig verdi av investeringseiendom i regnskapsloven kan være aktuelt dersom det stilles krav til verdimålingen eller andre faktorer som kan sikre påliteligheten på en tilfredsstillende måte. Dette vil bidra til å oppfylle kravene til økt regnskapskvalitet og mer beslutningsrelevant informasjon for bankene som primærbrukere av regnskapet. | |
