| dc.description.abstract | Denne studien undersøker hvordan banker bruker både finansiell og ikke-finansiell informasjon ved kredittvurdering av bedrifter. Nærmere undersøker vi hvordan banker vektlegger og vurderer aksjer, både børsnoterte og ikke-børsnoterte, ved kredittvurderingsprosessen. Gjennom NOU 2015:10 utryktes det et ønske om at norsk regnskapslovgivning skulle tilpasses EU/EØS- lovgiving (Regjeringen, 2015), dermed åpnes opp for mer bruk av virkelig verdi. Regnskapsloven § 5-8 tillater måling til virkelig verdi av finansielle instrumenter og varederivater dersom de oppfyller bestemte krav. Studiens problemstilling er: Bør Regnskapslovens § 5-8 utvides til å omfatte aksjer som ikke omsettes på regulerte markeder?
Studien har en eksplorerende problemstilling og det er valgt en kvalitativ metode for å samle inn data. Metoden er valgt for å tilegne oss kunnskap og innsikt i temaet, få frem nyanserte data og gå i dybden. Det gjennomføres strukturerte dybdeintervjuer med syv respondenter fra syv forskjellige banker i Norge, der alle har lang erfaring og høy kompetanse innenfor kredittavdelingen hos banken.
Våre funn viser at banker vektlegger både finansiell og ikke-finansiell informasjon ved en kredittvurdering. Bankene kredittscorer kundene gjennom en automatisk prosess ved innhenting av regnskapet som går gjennom en kredittscoringsmodell. Videre gjør bankene en subjektiv vurdering ved å analysere regnskapet og ikke-finansiell informasjon. Funnene viser at det er betjeningsevne som blir vektlagt mest, men at også tre av bankene trekker frem ikke- finansiell informasjon som like viktig.
Når det gjelder bruken av virkelig verdi mener bankene at det kan gi et mer presist bilde av et selskaps økonomiske stilling, men at virkelig verdi også åpner opp for økt regnskapsmanipulering. Bankene er kritiske til hvem de stoler på til å sette virkelig verdi, derfor gjør de ofte egne vurderinger selv. Spesielt ved eiendom setter bankene selv alltid en verdi. Når det gjelder aksjer, har det betydning for banken om aksjen omsettes på det regulerte eller uregulerte markedet, da det er lettere å sette en verdi på en mer likvid aksje. Bankene setter stort sett verdien på unoterte aksjer til null, men i noen tilfeller settes verdien lavt. | |
