dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker problemstillingen: «Hvordan vektlegger store norske
banker ikke-finansiell informasjon i kredittvurderingsprosessen av små og mellomstore
bedrifter?». Praksis for innhenting, behandling og bruk av informasjon, samt incentiver og
utfordringer i prosessen utforskes for å gi svar på problemstillingen.
Oppgaven bygger på eksisterende sekundærdata innhentet gjennom forskningsartikler, lovverk,
lærebøker, tidligere masterutredninger og offentlige publikasjoner. Primærdata er samlet
gjennom dybdeintervjuer med representanter fra store norske banker, og ses i sammenheng med
sekundærdataen. Hensikten med forskningen er å bidra til bedre en forståelse av bankens
praksis, vurderinger og vektlegging av informasjon i kredittvurderingen av små og mellomstore
bedrifter.
Våre funn viser at bankene anser finansiell informasjon som viktigere enn ikke-finansiell
informasjon, men at sistnevnte stadig blir viktigere. Vi har identifisert og undersøkt tre viktige
typer ikke-finansiell informasjon som vurderes av bankene; bærekraftsinformasjon,
antihvitvaskingsinformasjon og informasjon om eiere, nøkkelpersoner og marked. Hvilken av
disse som vektlegges mest, er noe bankene ikke kan svare konkret på. Dette er fordi noe
informasjon er lovpålagt å ta med i vurderingen, og noe ikke. En videre vurdering av
ressursbruk og oppfattelse av viktighet ble utført. Det viser seg at informasjon om eiere,
nøkkelpersoner og marked anses som den viktigste formen for ikke-finansiell informasjon. Dog
vies den mindre tid enn de to øvrige.
Incentiver for å inkludere ikke-finansiell informasjon i kredittvurderingen er varierende.
Innhenting av bærekrafts-, og antihvitvaskingsinformasjon er lovpålagt, og bankene ønsker
naturligvis å være lovlydige. Dette henger sammen med ønsket om å opprettholde et godt
omdømme. I tillegg er bankenes oppfatning av sin rolle i det grønne skiftet, sett i sammenheng
med deres samfunnsansvar, en viktig faktor for å inkludere bærekraftsinformasjon. Informasjon
om eiere, nøkkelpersoner og marked gir best indikasjoner på fremtidig inntjening og er følgelig
det bankene selv verdsetter høyest. Funnene indikerer at økte lovkrav og økende interesse
vedrørende bærekraftshensyn, kan endre hvordan banken vektlegger informasjonen fremover. | |