Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHaaland, Geir
dc.contributor.authorWiik, Aleksandra
dc.contributor.authorOmlid, Roy Even
dc.date.accessioned2023-08-02T16:23:53Z
dc.date.available2023-08-02T16:23:53Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143803543:92942811
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3082387
dc.description.abstractBærekraftsrapportering er et tema med stadig økende fokus hvor reguleringene har vært under utvikling de siste årene. 1.juli 2021 ble regnskapsloven §3-3c, som regulerer innholdet i redegjørelse om samfunnsansvar, endret som førte til at kravene i paragrafen har blitt mer omfattende. Revisors rolle i denne sammenheng er å kontrollere om opplysningene i redegjørelsen er konsistente med årsregnskapet og inneholder de opplysningene som skal gis i henhold til gjeldende lovkrav, herunder rskl. §3-3c. Både revisorloven §9-7 og revisjonsstandard ISA 720 «Øvrig informasjon» åpner opp for skjønnsmessige vurderinger ved kontroll av rapportering om samfunnsansvar som tyder på at revisorer kan foreta vurderingen ulikt. Oppgaven belyser hvordan vurderingsprosesser foregår i praksis, herunder hvilke revisjonshandlinger og verktøy revisor anvender for å vurdere bærekraftsopplysninger for store foretak. Masteroppgaven er tredelt. Først tar oppgaven for seg hvordan revisor opplever innhold og kvalitet på rapportering i forbindelse med endringene i rskl. §3-3c. Videre belyses det om den nye revl. §9-7 har virkning på revisors vurdering av rapportering. Den siste delen handler om hvilke forventninger revisorer har til innføring av EUs bærekraftsdirektiv (CSRD) som skal regulere både hvordan foretak rapporterer om bærekraft, samt revisors oppgaver og plikter knyttet til kontroll av rapporter. Masteroppgaven har et kvalitativt forskningsdesign hvor vi har foretatt semistrukturerte dybdeintervjuer av totalt åtte informanter. Videre ble det gjennomført dokumentanalyse av ti store foretaks redegjørelser om samfunnsansvar for regnskapsåret 2021 og 2022. Våre hovedfunn viser at revisorer ikke har like stort fokus på «øvrig informasjon» og redegjørelse om samfunnsansvar, som på den finansielle rapporteringen. Dagens revisorlov §9-7 på lik linje med forrige revisorloven §5-6, strammer ikke inn kravene tilstrekkelig nok til at revisorer skal kunne rette mer av oppmerksomheten sin mot opplysningene i redegjørelsen. Å avgi modifisert konklusjon med forbehold om redegjørelse om samfunnsansvar er ansett som en usannsynlig handling, samt at oppdagelse av vesentlig feilinformasjon og vesentlig uoverensstemmelser hører til sjeldenhetene. Revisorer forventer omfattende forandringer i arbeidet sitt når CSRD blir gjennomført i norsk rett, noe som forventes å øke revisors omfang av revisjonshandlinger rettet mot rapportering om samfunnsansvar.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleRevisors vurdering av store foretaks redegjørelse om samfunnsansvar.
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel