| dc.description.abstract | Gytetid hos Atlanterhavslaks i norske vassdrag ble i 1988 studert av Tor G. Heggberget. Han fant at tiden laksen gyter på varierer fra midten av oktober til midten av januar, og at laksen gyter på gjennomsnittstemperaturer fra 1,2 C til 4,7 C. Laksen trues i dag av flere faktorer, der klimaendringer som temperaturøkning i vassdrag, endring i vannføring, og hyppigere perioder med ekstremvær som flom og tørke kan føre til stor påvirkning på flere av laksens livsstadier. Tiden laksen gyter på har vist seg å være temperaturavhengig, og er også en tilpasning til når det er gunstig for yngelen å komme opp av grusen for å ta til seg første næring. Datamateriell fra gyting i klekkeri og kultiveringsanlegg ble samlet inn for 10 ulike norske vassdrag, og uke for hovedgyting ble bestemt på grunnlag av datoen der flest hunnfisk var gytemodne. Hovedgyting ble studert med hensyn på vanntemperaturer, da fallende vanntemperaturer har vist seg å være en viktig faktor for gyting. Det ble derfor registrert vanntemperaturer gjennom gyteperioden, for å undersøke om det har skjedd en endring i gytetidspunkt fra 1977-1986, som Heggberget studerte, og frem til 2017-2021. I tillegg ble det undersøkt om en temperaturøkning kan ha påvirket utvikling og døgngrader fra befruktning til klekking og startforing for villakspopulasjonen i Imsa gjennom de siste 5 til 10 årene.
Resultatene viste små til ingen signifikante endringer i gytetidspunkt for de studerte vassdragene, med kun 1-2 uker variasjon fra 1980-tallet og en tendens til tidligere gyting. Temperaturene ved hovedgyting i dag er derimot høyere for flere av vassdragene, og den gjennomsnittlige vanntemperaturen for hovedgyting varierer i dag fra 3 C til 7 C. I tillegg er det en generell økning i gjennomsnittlige temperaturer gjennom vinterhalvåret. Resultatene viste en signifikant økende trend i antall døgngrader som trengs fra befruktning til klekking og starforing i Imsa, og 2-3 uker tidligere fremkomst av grusen sammenlignet med estimater fra 1990. Derimot så det ut til at yngelen kom frem fra grusen på vanntemperaturer mellom 7 C til 8 C, som regnes innenfor grensa for gunstige temperaturer ved første næringsopptak.
Studiet gir en pekepinn på at klimaendringer som økt vanntemperatur i vassdragene vil kunne påvirke yngelens utviklingshastighet og føre til en ugunstig «mismatch» med tanke på omgivelser og miljøforhold. Likevel ser det ikke ut til at klimaendringer har forsinket gytetidspunktet i noen grad, men det kan ikke utelukkes at det kan være forskjeller mellom kunstig befruktning og naturlig gyting i elva. Klimaendringer som ytterligere økning i vanntemperaturer, hyppigere perioder med ekstremvær, i sammenheng med ugunstige effekter av kraftutbygging og andre trusler, kan bidra negativt for den allerede truede arten. Viktigheten av samarbeid om fremtidig lakseforvaltning på tvers av lokale, regionale og nasjonale myndigheter, sammen med forskning om kultivering og temperaturtilpasninger vil være essensielt for å kunne opprettholde en bærekraftig villaksbestand. | |
