| dc.description.abstract | Med en mer digital oppvekst enn tidligere, foregår mye av samhandlingen blant unge i dag på nett. Denne masteroppgaven er en mixed methods studie der vi har undersøkt hvordan unge bruker og opplever Snap Map. Vi har først gjennomført en kvantitativ spørreundersøkelse med 197 respondenter mellom 16 og 25 år, og deretter utført 10 kvalitative individuelle intervjuer i samme aldersgruppe. Undersøkelsene er gjort med utgangspunkt i formålet om å besvare oppgavens problemstilling: Hvordan bruker unge Snap Map, og hvordan oppleves kartfunksjonen som en arena for overvåking, muligheter og begrensinger for deltakelse?
Ut ifra vårt datamateriale kommer det frem at kartfunksjonen inneholder et mangfold av komplekse spilleregler. For eksempel ser det ut til at det er uformelle normer som både er eksplisitte og implisitte, altså at reglene enten kan være synlige eller usynlige. De uformelle reglene ser ut til å bli synlige som regler idet noen bryter med dem. En av spillereglene er at det er en felles oppfatning blant ungdommene om at det befinner seg et prinsipp om gjensidighet. Prinsippet går ut på at om noen er synlig på Snap Map for deg, må du også være synlig for dem. Det ligger også et sosialt press om å være synlig på Snap Map. Vi argumenterer derfor for at Snap Map fungerer som et spill.
Kartfunksjonen blir opplevd som en arena for sosial overvåking, og vi finner at det oppstår et overvåkningsparadoks. Til tross for at ungdommene i vår studie er klar over at de blir overvåket av andre og beskriver ubehagelige opplevelser med overvåking, er det nærmest ingen som faktisk føler selv at de blir overvåket. Vi finner likheter med Foucaults videreføring av teorien om fangene i det panoptiske fengselet (Foucault,1975/1999, s. 179), en med en vesentlig forskjell: fangene opplevde overvåkingen som inngripende, noe få av brukerne av Snap Map opplever. Vi ser også at mens panoptikon går ut på at få overvåker mange, finner vi derimot at kartet gir muligheten til at mange kan overvåke mange – som et slags ‘supraopticon’.
Det ser ut til at Snap Map både gir gode muligheter for deltakelse, men at mulighetene også begrenses. Ungdommene som allerede besitter en høy sosial kapital offline, har bedre muligheter til å delta i det sosiale spillet. Vi knytter det til hypotesen fra eksisterende forskning om at «de rike blir rikere» (Aalen & Iversen, 2021, s. 123). Her vil vi foreslå en videreutvikling av begrepet, og legger til at «de fattige blir fattigere», der de som allerede har mindre sosial kapital fra før, også taper på å delta på Snap Map Map. Vi ser også at Snap Map bidrar til å synliggjøre allerede eksisterende opplevelse av utenforskap, og det vi vil argumentere for også bidrar til nye måter å ekskludere på. | |
