| dc.description.abstract | Ifølge ny læreplan LK20 skal matematikk blant annet forberede elevene på et arbeidsliv i utvikling ved å gi dem kompetanse i problemløsning og utforsking. Begrepet kompetanse er blitt fornyet i LK20, og kan defineres som evnen man har til å løse oppgaver og mestre utfordringer i ulike situasjoner. Ifølge Kunnskapsdepartementet kan det i årene som kommer bli mangel på nok og rett kompetanse og det vil bli behov for mer kontinuerlig kompetanseutvikling. Personer som har lite utdanning og lav kompetanse vil ifølge Utdanningsdirektoratet stå dårligere rustet til å takle dette. OECD slår fast at ca. 20 % av norske elevene er dårlig forberedt til et arbeidsliv og videre utdanning, og Utdanningsdirektoratet anslår at 20 % av elevene har en eller annen form for matematikkvanske. Formålet med oppgaven er å undersøke hva nyere norske undersøkelser sier om 1) lærers kompetanse på matematikkvansker og 2) kartlegging av elever i matematikkvansker.
Denne studien er gjennomført som en systematiske litteraturstudie. Funn inkluderer både kvalitativt og kvantitativt datamateriale og omfatter respons fra 166 lærere som underviser på 1. – 10. trinn over hele Norge. Funn viser at lærerne har ulikt syn på hva matematikkvansker er, og at de er usikre på begrepet matematikkvansker. De synes det er vanskelig å definere hva som er sentrale kjennetegn på matematikkvansker. Dette understøttes av eksisterende forskning som viser et komplekst sammensatt bilde rundt matematikkvansker. Begreps- og terminologibruk på området er omfattende og lite homogent. Funn avdekker også at lærerne opplever ikke å ha tilstrekkelig kompetanse på matematikkvansker. Lærernes kompetanse på matematikkvansker er i stor grad et resultat av egen erfaring og praksis. Når det gjelder kartlegging av elever i matematikkvansker viser funn at lærerne ikke har tilstrekkelig kompetanse på hverken kartlegging av matematikkvansker eller kompetanse på kartleggingsverktøy. Funn viser at lærernes kompetanse på kartlegging av matematikkvansker er et resultat av egen yrkespraksis. Årsaken til lærernes manglende kompetanse innenfor matematikkvansker og kartlegging av slike vansker kan tilskrives det faktum at lærerne har fått lite eller ingen kompetanse gjennom utdanningen sin. Som en konsekvens av dette har lærerne fått begrenset eller ingen opplæring i hvordan de skal håndtere matematikkvansker.
Videre avdekker funn at det eksisterer store nasjonale forskjeller når det kommer til praksis rundt kartlegging av elever i matematikkvansker. Enkelte lærere og skoler kartlegger alle elevene, mens andre ikke utfører noen form for kartlegging. I tillegg indikerer lærerne at kartleggingsprosessen av og til er ufullstendig på grunn av begrensede ressurser til å følge opp kartleggingen. En stor svakhet ved diagnostisering av matematikkvansker i Norge er mangel på klare retningslinjer. Ifølge Utdanningsdirektoratet sier opplæringsloven ikke hvor konkret PP-tjenesten skal være i sin utredning. Det er uklart hvem som har den nødvendige faglige kompetansen til å utrede og stille korrekte diagnoser. Dette har medført ulik praksis. Det er uheldig. Ulik praksis påvirker hvordan lærere og skoler forholder seg til kartlegging og utredningsprosedyrer av matematikkvansker.
Nye spørsmål oppstår. Videre forskning er nødvendig
Nøkkelord: matematikkvansker, lærers kompetanse på matematikkvansker, kartlegging matematikkvansker, kompetanse. | |
