| dc.description.abstract | Kritisk lesing som ferdighet ble aktualisert gjennom fagfornyelsen, spesielt i norskfagets kjerneelement «Kritisk tilnærming til tekst» (Læreplan i norsk, 2019; Kjerneelement, 2019). Ved gjennomgang av aktuell faglitteratur viser det seg en tendens til at kritisk lesing oftere knyttes til literacy, sakprosa og digitale tekster. PISA-undersøkelsen i 2018 viste at norske elever slet med å lese tekster kritisk, mens LISA-studien fant lite undervisning i dette (Jensen et al., 2019, s. 14; Blikstad-Balas & Roe, 2020, s. 202). Ettersom kritisk lesing oftere knyttes til literacy og sakprosa, opplever jeg en mangel på faglitteratur som forsøker å konkretisere hva kritisk lesing kan være, innenfor en litteraturdidaktisk horisont – tilknyttet skjønnlitteraturen. Skjønnlitteraturens egenart kjennetegnes av det estetiske, og i forlengelse av dette har jeg formulert følgende problemstilling: Hva er kritisk lesing, og hvordan kan man lese skjønnlitteratur kritisk og samtidig ivareta det estetiske i skolen? Jeg diskuterer denne problemstillingen gjennom tre teoretiske drøftinger av Rita Felskis postkritikk, Martha C. Nussbaums begrep om den narrative forestillingsevne, og Louise M. Rosenblatts transaksjonsteori. Deretter forsøker jeg å drøfte og skrive disse sammen til en mulig fjerde posisjon – en ideallesemåte og balansegang mellom kritisk og estetisk lesing av skjønnlitteratur.
Gjennom oppgavens avsluttende og drøftende del, kommer jeg frem til at en litteraturteoretisk forståelse av kritisk lesing av skjønnlitteratur, kan kjennetegnes av et mistenksomt tankesett og holdninger i tråd med mistankens hermeneutikk. Denne tenderer imidlertid til å automatiseres og dominere lesinger, og bevisstheten til den skjønnsomme leser og selektive oppmerksomhet er fruktbare å anvende slik at leseren er reflektert og nyansert (Nussbaum, 2016, s. 189-193, Rosenblatt, 1978/1994, s. 43). Når det kommer til å forene lesemåtene vektlegger jeg Rosenblatts transaksjonsteori, som beskriver hvordan man kan leve seg inn i tekster. Denne teorien trekker også frem leserens forståelseshorisont og fortolkningskontekst som viktige for hvordan leseren forstår tekstens meningsinnhold. Dersom leseren i tillegg utvikler en kritisk bevissthet og tankesett vil dette trekke lesingen i retning av en kritisk lesing. Leseren kan øke graden av kritisk bevissthet, og slik styrke den kritiske posisjonen i leseprosessen, og samtidig ivareta innlevelsen gjennom den estetiske transaksjonen og selektive oppmerksomhet. Avslutningsvis peker jeg kort på muligheter for videreutvikling av oppgaven, og aktualitet slik den står nå. | |
