| dc.description.abstract | Problemstillingen for denne oppgaven er: Hvordan legger Kontekst 8-10 til rette for estetisk lesing for elevene i møte med skjønnlitteratur, og hvilke implikasjoner kan dette kan ha for litteraturundervisningen? Prosjektet søker innsikt i hvordan læremiddelet legger til rette for en estetisk inngang til skjønnlitteratur, samt hvordan praktiserende lærere forholder seg til det gitte læremiddelet. Undersøkelsene gjennomført i arbeid med oppgaven er kvalitative, og baserer seg på en filologisk og hermeneutisk tradisjon. Materialet for undersøkelse består av tekstlige utvalg fra læremidler tilknyttet Kontekst 8-10 og semistrukturerte intervju med lærere i ungdomsskolen, hvor kvalitativ tekstanalyse og kvalitative intervju er metodiske innganger. Det teoretiske rammeverket omhandler særlig Louise M. Rosenblatts leserorienterte litteraturdidaktiske tilnærming til lesing av skjønnlitteratur. Rosenblatts begreper estetisk og efferent lesing er gjennomgående en sentral del av oppgaven som helhet, og blir også knyttet til Judith Langers teoretiske betraktninger om forestillingsverdener. I forlengelse av dette, blir også Martha C. Nussbaums teori om den narrative forestillingsevne et aktuelt teoretisk innskudd. Wolfgang Isers leserorienterte litteraturteori inkluderes også i oppgaven da både Langer og Rosenblatt bygger videre på den resepsjonsestetiske litteraturteorien. I denne sammenheng inkluderer jeg også Hans Robert Jauss, Wolfgang Iser, Jonathan Culler og Stanley Fish da Iser, Rosenblatt og Langer står i tradisjon med disse. Aktuell forskning innenfor det litteraturdidaktiske feltet tas også med i teorikapitlet, samt hva læreplanen sier om estetisk lesing. Jeg har også med teori om læremidler ettersom dette er hensiktsmessig for å besvare oppgavens problemstilling. Dette teoretiske rammeverket har resultert i tre analysekategorier: Framstillingsformer, oppgaver og leseroller.
Resultatene analysen har produsert, viser at læremidlene på ulike måter og i varierende grad legger til rette for estetisk lesing for elevene i møte med skjønnlitteratur. Undersøkelsene har også vist hvordan dette kan ha implikasjoner for litteraturundervisningen. Oppgaven som helhet illustrerer derfor hvordan det ligger et til dels uutnyttet potensial for estetisk lesing i læremidlene og i litteraturundervisningen. | |
