| dc.description.abstract | Bakgrunn: Overgangen fra ungdomstiden til voksenlivet er en sårbar periode for utvikling av psykiske helseutfordringer. En britisk rapport oppga at det er høyere grad av psykiske helseutfordringer hos studenter enn blant jevnaldrende ikke-studenter. I den generelle voksne befolkningen er det vist at fysisk aktivitet kan bidra til forebygging og behandling av psykiske helseutfordringer.
Hensikt: Kartlegge fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse hos førstegangsstudenter, i tillegg til å undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse i denne gruppen.
Metode: I denne tverrsnittsstudien ble førstegangsstudenter ved universitet eller høgskole inkludert. Fysisk aktivitetsnivå ble målt med akselerometer over syv påfølgende dager. Psykisk helse ble målt med validerte spørreskjema: psykiske plager (Hopkins symptom checklist [HSCL-10]), mestringstro (General Self-Efficacy Scale [GSE]) og livstilfredshet (Warwick-Edinburgh Mental wellbeing Scale [WEMWBS] og Cantrils stige). Uavhengig t-test og Mann-Withney U ble brukt for å undersøke forskjeller mellom grupper. Multippel lineær regresjonsanalyse ble benyttet for å undersøke assosiasjoner.
Resultater: Av de totalt 148 inkluderte studentene oppfylte 91% minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet. I gjennomsnitt var studentene aktive i 53 minutter på moderat til høyt intensitetsnivå per dag (MVPA min/d). Totalt rapporterte 36% om høy grad av symptomer på psykiske plager, 35% om lav mestringstro, og over 80% rapporterte om moderat til høy livstilfredshet. Mannlige studenter hadde signifikant lavere score på psykiske plager (p = 0,001) og høyere score på både mestringstro (p = 0,012) og livstilfredshet målt med WEMWBS (p = 0,007) enn kvinner. Høyere nivå av fysisk aktivitet var signifikant assosiert med økt livstilfredshet målt med Cantrils stige (β 0,009 [95% KI 0,001 til 0,018, p = 0,036]). Ellers var det ingen signifikante assosiasjoner mellom fysisk aktivitetsnivå og de andre målene på psykisk helse.
Konklusjon: Flertallet av førstegangsstudentene oppfylte minimumsanbefalingene for fysisk aktivitet og hadde moderat til høy livstilfredshet, men likevel var det en stor andel som hadde høy grad av psykiske plager. Høyere nivå av fysisk aktivitet var assosiert med bedre livstilfredshet, men ikke med psykiske plager eller mestringstro.
Nøkkelord: Studenter, psykisk helse, fysisk aktivitet | |