Investeringsanalyse av anleggsmaskin med grønt hydrogen som energibærer for reduksjon av CO2-utslipp.

Abstract

For å nå målene i tråd med Parisavtalen er dekarbonisering gjennom å ta i bruk ny teknologi i bygg- og anleggsbransjen en avgjørende faktor. Regjeringen publiserte den 3. juni 2020 en hydrogenstrategi som et bidrag til arbeidet med å utvikle lavutslippsteknologi, hvor bygg- og anleggsbransjen var ekskludert. I denne oppgaven vil vi dermed kartlegge hvordan grønt hydrogen, som en energibærer gjennom brenselcelleteknologi, kan benyttes til å fase ut bruken av fossilt brensel, og dermed redusere klimafotavtrykket til bygg- og anleggsbransjen i tråd med Parisavtalen og FN`s bærekraftsmål.

Målet med masteroppgaven er å utarbeide en investeringsanalyse for å danne et beslutningsgrunnlag for hvilket år det vil være lønnsomt å investere i en hydrogendrevet gravemaskin, sammenlignet med dieseldrevet gravemaskin. Beslutningsgrunnlaget understøttes av tre ulike prisscenarioer for drivstoffutgifter basert på Monte Carlo-simuleringer. Oppgavens problemstilling for seg en kartlegging av de økonomiske konsekvensene med å erstatte fossilt drivstoff med grønt hydrogen for en gravemaskin.

Med utgangspunkt i hovedprisscenarioet fra Monte Carlo-simuleringene viser beregningene at det ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomt å gå til anskaffelse av Volvo EC300EL med hydrogendrevet drivlinje i tidsperioden mellom 2023 og 2030. Forholdstallet mellom de to ulike investeringsobjektene er imidlertid redusert til 1,03 i 2030. Gjennom et lavprisscenario på diesel og høyprisscenario for hydrogen, viser beregningene at forholdstallet øker fra 1,65 til 1,71 ved investeringstidspunkt i 2023 og 1,09 i 2030. Utviklingstrenden belyst gjennom et høyprisscenario på diesel og lavprisscenario på hydrogen, viser imidlertid at forholdstallet er redusert til 1,59 ved investeringstidspunkt i 2023. Tilhørende viser forholdstallet for tilhørende prisscenario at det vil være marginalt lønnsomt å investere i hydrogendrevet gravemaskin i 2030.

Resultatene belyst gjennom de ulike prisscenarioene viser likevel at det er mulig å trekke paralleller til hvilken påvirkning statsforvaltningen i Norge har på når det vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt å erstatte fossilt drivstoff med nullutslippsteknologi. Dette er spesielt relevant når Norge gradvis skal dekarboniseres for å nå de ambisiøse målene i tråd med Parisavtalen.