| dc.description.abstract | Formålet med denne masteroppgaven er å undersøke hvordan samer som urfolk og nasjonale minoriteter tematiseres i læreplaner og lærebøker for samfunnskunnskap i videregående skole, og hvordan bøkenes framstillinger på ulike måter kan få betydning for undervisning om urfolk og nasjonale minoriteter.
For å besvare problemstillingen er det blitt gjort en kvantitativ og kvalitativ dokumentanalyse, og analysen er avgrenset til å gjelde reform 94, kunnskapsløftet 06 og revidert plan i 13, og kunnskapsløftet 20. Til hver av disse læreplanene har to lærebøker blitt analysert, totalt åtte lærebøker.
Oppgavens hovedfunn er at samer og til dels nasjonale minoriteter blir inkludert i både læreplanene og lærebøkene, men at det har skjedd en endring når det kommer til begrepsbruk og perspektiver over tid. Samlet sett er det generelt lite fagstoff om urfolk og nasjonale minoriteter i lærebøkene. Det vies imidlertid mest plass til urfolkstematikk. Jøder, kvener og især skogfinner er de nasjonale minoriteter det vies minst plass til. Bøkene endrer perspektiv fra å fremstille samer og nasjonale minoriteter som "de andre", til kritikk av majoritetsbefolkningens makt og undertrykkelse av minoriteter. | |
