| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven undersøker hvordan Aleksander Kielland Krags ungdomsroman Litt redd, bare (2021) fremstiller psykiske utfordringer, og hva den kan bidra med når det gjelder unges livsmestring og forståelse av maskulinitet. Oppgaven drøfter derfor også potensialet boken har til å arbeide med det tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring» gjennom norskfaget. Litt redd, bare kom ut i 2021, og viser hvordan en ung gutts møte med periodiske anfall av angst kan føles. Det er en roman som skildrer de vanskelige og utfordrende sidene med ungdomshverdagen. De samtidsrealistiske ungdomsromanene tar ofte utgangspunkt i den virkeligheten vi lever i, og i de siste årene har vi sett en økende trend når det gjelder psykiske helseplager blant ungdom. Selv om det er blant jenter vi ser den største utviklingen, er det også registrert en økende utvikling blant gutter. At gutter også får forbilder de kan identifisere seg med i litteraturen, kan derfor være viktig.
Oppgaven er delt inn i to hoveddeler. Først vil det bli gjort en affektiv analyse av romanen, for å vise hvordan affektene utspiller seg, og hvordan de er med på å belyse de psykiske utfordringene til den litterære hovedkarakteren. Deretter vil jeg ta utgangspunkt iblant andre filosofen Martha C. Nussbaum og resepsjonsteoretikeren Louise M. Rosenblatt sine teorier, når jeg skal diskutere romanens bruksverdi i litteraturundervisningen i norskfaget. Gjennom en estetisk lesing får vi muligheten til å leve gjennom de litterære karakterene, og oppleve hvordan deres liv føles. Litt redd, bare er en roman som kan gi oss økt innsikt i de ulike livssituasjonene som omgir oss, da vi blir ført på innsiden av andre mennesker.
Funnene i analysen viser oss at Litt redd, bare er en kompleks roman, både når det gjelder struktur og tematikk. Disse må derfor sees i sammenheng – og sammen får vi et realistisk skildret innblikk i hovedkarakterens vonde følelser. Vi som lesere følger den litterære hovedkarakteren tett, og kan dermed selv føle på følelsene og utfordringene han gjennomgår. Vi kan derfor også kjenne på empati og medlidenhet ovenfor hovedkarakteren. Siden man alltid må ta utgangspunkt i den personlige opplevelsen i møte med en tekst, vil noen kunne oppleve identifikasjon til de litterære karakterene i Litt redd, bare, mens andre kan via de litterære forestillingsevnene oppleve et liv preget av ulike utfordringer. Både når det kommer til maskulinitetsperspektivet og livsmestringsperspektivet kan romanen bidra til å skape forståelse, bevissthet eller forandringer i allerede etablerte holdninger. Romanen er viktig i forhold til egen livsmestring, men også for å forstå andres. | |
