Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorSveaas, Silje Halvorsen
dc.contributor.advisorDanielsen, Kjersti Karoline
dc.contributor.authorBrandtzæg, Marthe
dc.date.accessioned2023-07-12T16:23:43Z
dc.date.available2023-07-12T16:23:43Z
dc.date.issued2023
dc.identifierno.uia:inspera:143766714:36265237
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3078333
dc.descriptionFull text not available
dc.description.abstractSAMMENDRAG Bakgrunn: Flere studier har vist at småbarnsmødre har et lavt fysisk aktivitetsnivå. Dette er også en gruppe som er utsatt for psykiske helseutfordringer slik som fødselsdepresjon. Samtidig er det vist at fysisk aktivitet fremmer psykisk helse i den generelle befolkningen. Fysisk aktivitet vil kunne fremme både flere og bedre leveår, som ikke bare har betydning for kvinners egen helse, men det er også positivt for barnet, og for samfunnet som helhet. Hensikt: Å undersøke endringen i fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse hos mødre i løpet av de første to til fire årene etter fødsel, og undersøke sammenhengen mellom fysisk aktivitetsnivå og psykisk helse i denne gruppen. Metode: I denne kohortstudien ble data fra en randomisert kontrollert studie på kosthold benyttet, og intervensjons- og kontrollgruppe ble slått sammen til én gruppe. Deltakerne fylte ut spørreskjema ved fem, 12, 24 og 48 (kun fysisk aktivitet ved 48) måneder etter fødsel. Fysisk aktivitetsnivå ble målt ved hjelp av ett spørsmål om frekvens. Psykisk helse ble målt ved hjelp av standardiserte spørreskjemaer for psykiske plager (Hopkins symptoms checklist-8), mestringstro (General self-efficacay scale), svangerskapsdepresjon (Edinburgh Postnatal Depression Scale [kun 12 måneder]), og glede/sinne (Differential Emotional Scale). Endring i fysisk aktivitet er analysert med Friedman test og endring i psykisk helse er analysert med parrede t-tester. Sammenhengen mellom fysisk aktivitet og psykisk helse er analysert ved hjelp av multippel lineær regresjon og logistisk regresjon, justert for konfunderende variabler, slik som alder, utdanningsnivå, gruppetilhørighet og graviditetsstatus. Resultater: Totalt 715 kvinner er inkludert i denne studien. Hos de 207 kvinnene med fire målinger av fysisk aktivitetsnivå, var det en signifikant nedgang i fysisk aktivitetsnivå fra fem til 12 måneder etter fødsel (p<0.001) Reduksjonen fortsatte til 24 måneder, men ikke signifikant, før det var en signifikant økning ved 48 måneder (p=0.024). Det var en signifikant reduksjon i psykisk helse fra fem til 12 måneder etter fødsel (p<0.001 for alle utfallsmål), og en signifikant øking til 24 måneder etter fødsel (p<0.001 for alle utfallsmål). Det var signifikante sammenhenger mellom høyt fysisk aktivitetsnivå og bedre psykisk helse (mestringstro [5 måneder: p<0.001, 12 måneder: p=0.004], psykiske plager [5 måneder: p=0.031, 12 måneder: p=0.017, 24 måneder: p=0.012], fødselsdepresjon [12 måneder: p=0.043], glede [5 måneder: p=0.010] og sinne [5 måneder: p=0.014, 12 måneder: p=0.012]) på alle måletidspunkt, med unntak av glede ved 12 måneder (p=0.087) og mestringstro ved 24 måneder (p=0.086). Konklusjon: Denne studien viste en nedgang i fysisk aktivitetsnivå fra fem til 12 måneder etter fødsel, og aktivitetsnivået var lavere også 48 måneder etter fødsel. Det var en liten, men signifikant reduksjon i psykisk helse fra fem til 12 måneder etter fødsel, mens det var en bedring i psykisk helse fra 12 til 24 måneder. Resultatene viste at det var en sammenheng mellom høyt fysisk aktivitetsnivå og bedre psykisk helse hos småbarnsmødrene. Nøkkelord: Småbarnsmødre, fysisk aktivitet og psykisk helse.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleFysisk aktivitet og psykisk helse hos småbarnsmødre
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

FilerStørrelseFormatVis

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel