| dc.description.abstract | I de fleste tilfeller oppstår symptomene på ADHD i barndommen, og tilstanden kan påvirke individets fungering videre i voksenlivet (Quinn & Madhoo, 2014). Mange kvinner får diagnosen i voksen alder, og dette er fordi de selv har tatt kontakt med helsevesenet for utredning (Folkehelseinstituttet, 2015). Forskning viser at det finnes egne karakteristikker knyttet til kvinner med ADHD, og at majoriteten har den uoppmerksomme typen fremfor den hyperaktive (Nussbaum, 2012). Det fremkommer også at måten kvinner oppfatter seg selv er sterkt knyttet til samfunnsnormer om hva som blir sett på som en «passende» oppførsel (Holthe, 2013; Attoe & Climie, 2023). Resultatet av en manglende diagnostisering kan føre til negative konsekvenser i skoleprestasjoner og atferd (Quinn & Madhoo, 2014).
Denne studien omhandler kvinners erfaringer med å bli diagnostisert med ADHD i voksen alder. Formålet er å gi et bilde av hvordan kvinner kan oppleve det å leve udiagnostisert med ADHD frem til de er voksne, og hvilken betydning den fastslåtte diagnosen har for deres mestring og selvbilde. Av denne grunn ble følgende problemstilling utformet: «Hvilke opplevelser og tanker har kvinner knyttet til det å leve udiagnostisert med ADHD frem til voksen alder?». Tematikken rundt sen diagnostisering av kvinner vil også bli belyst, og hvilke mulige grunner det finnes for at dette er tilfellet. For å utforske svar på problemstillingen ble det benyttet en kvalitativ metode. Dataen har blitt innhentet gjennom semistrukturerte intervju for å få et innblikk i informantenes forståelse av sin livsverden gjennom en samtale som verken var åpen eller lukket (Kvale & Brinkmann, 2015).
Studiens sentrale funn ble samlet under fire tema som var (a) en skolehverdag med utfordringer og manglende mestring, (b) den fastslåtte diagnosens betydning, (c) ressurser og utfordringer med ADHD og (d) «kvinnehelse er jo ikke interessant». Det ble trukket frem hvordan informantene opplevde skolegangen faglig og sosialt, og hvordan de tilskrev den manglende mestringen til lav intelligens. Dette forandret seg da de fikk medisiner for tilstanden, og de ble kjent med seg selv og sine ferdigheter på en ny måte. Funnene indikerer at kamuflering av symptomer og manglende kunnskap om jenter og kvinner med ADHD er sentrale faktorer som gjør at kvinner blir diagnostisert i voksen alder. Dette tyder på at kompetanseheving om ADHD blant kvinner vil være en avgjørende faktor for at jenter med ADHD ikke skal bli oversett i skolealder. | |
