| dc.description.abstract | Vikingen er fortsatt en populær skikkelse innen flere forskjellige underholdningsområder som TV-serier, filmer, musikk og videospill. Fra 1980-tallet har digitale spill som skildrer vikinger
hatt en vekst på grunn av en fornyet interesse for vikingtiden. Disse skildringene var ofte
fokusert rundt kamp og kunne inkludere stereotype skildringer som vikinger som et kulturelt
ensartet gruppe voldelige, krigerske barbarer.
Denne oppgaven har som mål å vise hvordan vikinger er fremstilt i tre nylig publiserte videospill
Assassin's Creed Valhalla, Valheim og Crusader Kings 3 og hvordan digitale spill kan relatere seg
til sannhetsbegrepet i historiefaget. Etter å ha gitt en kontekst av hvordan vikingene
har blitt skildret fra vikingtiden til i dag, begynner jeg min analyse av
spillene ved å bruke det analytiske rammeverket til Adam Chapman. Analysen er delt inn i
kategoriene simuleringstype, epistemologisk tilnærming, narrativ, tidsstruktur og romstruktur.
Videre analyseres innholdet i spillene ut fra begrepene historical accuracy og
historical authenticity.
Resultatet av analysen viser at selv om spillene brukt som eksempler viser visse likheter med tidligere spill som skildrer vikinger, er det også noen forskjeller. Et av de viktigste funnene er knyttet til fremstillingen av kvinner og til vikingenes utseende. Disse funnene stemmer overens med tidligere forskning utført av Marie-Luise Meier der spillene hun analyserte åpnet ideen om sterkere kvinnelige karakterer som avviste tropen av kvinnelige karakterer som støttende karakterer. I det siste kapittelet av denne oppgaven tolker jeg funnene
ut ifra historiebruksteori der jeg viser hvordan de kan forstås gjennom retusjert historiebruk, moralsk historiebruk og ideologisk historiebruk.
I tillegg diskuterte jeg hvordan debatten innad historical games studies knyttet til begrepene historical accuracy og historical authenticity er nært tilknyttet debatten omkring sannhetsbegrepet i historiefaget. | |
