| dc.description.abstract | Bakgrunn: Flere studier har vist at unge voksne har et høyt forbruk av kosttilskudd, til tross for at de ikke nødvendigvis har et behov. Bruk av enkelte typer kosttilskudd kan også være assosiert med økt kroppsmisnøye. I et folkehelseperspektiv er det nødvendig med økt kunnskap om kosttilskudd for en dypere forståelse rundt mulige fysiske og psykiske helsekonsekvenser av bruk.
Hensikt: Beskrive studenters bruk av kosttilskudd og undersøke sammenhengen mellom bruk av kosttilskudd og tid brukt på fysisk trening per uke, bruken av diett siste fire uker og tanker om egen vekt.
Metode: Studentkost 2, en kvantitativ tverrsnittstudie, ble gjennomført på Universitetet i Agder (2020) blant 479 studenter i Kristiansand og Grimstad. Datainnsamlingen ble gjort gjennom et selvadministrert digitalt spørreskjema.
Resultater: Omtrent halvparten av studentene brukte kosttilskudd fordelt på produktkategoriene muskelvekst- og prestasjonsfremmende kosttilskudd og vitamin- og mineraltilskudd. Høyere grad av fysisk trening var assosiert med økt forbruk av kosttilskudd (alle typer) og muskelvekst- og prestasjonsfremmende kosttilskudd (p<0,05). Det var økt forbruk av kosttilskudd (alle typer) og vitamin- og mineraltilskudd blant studenter som brukte diett, sammenlignet med de som ikke brukte diett (p<0,05). Det var økt forbruk av muskelvekst- og prestasjonsfremmende kosttilskudd blant studenter som ønsket å gå opp i vekt, sammenlignet med studenter som ønsket å gå ned eller var fornøyd med vekt (p<0,05).
Konklusjon: Studenter har et høyt forbruk av kosttilskudd, og bruk var assosiert med fysisk trening, diett og tanker om vekt. Funnene indikerer en mulig assosiasjon mellom kosttilskudd og fysiske og psykiske helsekonsekvenser. Det er behov for helsefremmende og forebyggende tiltak som inkluderer kunnskapsheving og økt forståelse relatert til bruk av kosttilskudd.
Nøkkelord: Kosttilskudd, trening, diett, vekt, studenter. | |