| dc.description.abstract | Denne avhandlingen undersøker på hvilke måter rom/romlighet har agens i koreografiske prosesser
og visninger. Bruno Latour's aktør-nettverk-teori ligger til grunn for å kartlegge romlige aktører og
deres agens. Prosjektet undersøker videre hvordan romlig agens kan påvirke koreografiske opplevelser på måter som kan inspirere til positiv endring. Ved å benytte metoder som kunstnerisk utviklingsarbeid,
koreografisk praksis, og a/r/tografiske proposisjoner, undersøkes konseptet rom/romlighet på måter
som harmoniserer med Rosi Braidotti´s syn på kritisk posthumanisme. Denne undersøkelsen tilbyr et
lite bidrag til den tilsynelatende umulige oppgaven å skape en bedre fremtid. Danse- og teaterrom gir
muligheter til å teste og dele alternative verdener og ulike måter å være sammen på. Ved å endre
måten vi forholder oss til rom/romlighet kan vi kanskje endre måten vi tenker på.
Nøkkelord: koreografi, rom/romlighet, posthumanisme, aktør-nettverk-teori, proposisjoner
This thesis examines the ways in which space has agency in choreographic processes and presentations. Bruno Latour’s actor-network-theory is used to map out spatial actors and their agencies. The project further explores how spatial agencies can influence choreographic experiences in ways that inspire positive change. By using methods of artistic research, choreographic practices, and a/r/tographic propositions, the concept of space is explored in ways that harmonize with Rosi Braidotti’s views on critical posthumanism. This research offers a small contribution to the seemingly impossible task of creating a better future. Dance and theater spaces offer opportunities of testing and sharing alternative worlds and different ways of being together. Changing how we relate to space may change the way we think.
Keywords: choreography, space, posthumanism, actor-network-theory, propositions | |