| dc.description.abstract | I 2020 fikk modellering og anvendelser en egen plass som et kjerneelement i læreplanen (LK20). Modellering i undervisningen vil kunne bidra til at elevene lærer hvordan man kan bruke matematikk som et hjelpemiddel i den virkelige verden, og dermed anser matematikk som nyttig både som fag og i livet utenfor skolen.
Vi har gjennomført en kvalitativ casestudie, hvor vi har undersøkt hvordan matematikk 1T-elever arbeider med matematisk modellering. Vi har fokusert på hvilke momenter i pre-matematisering som påvirker elevenes utvikling av en matematisk modell. Med pre-matematisering menes arbeidet elevene gjør før de utvikler en matematisk modell. Vi har også fokusert på elevenes validering, altså har vi undersøkt hvordan elevene vurderer resultatene de får på oppgavene. Selve oppgavene elevene arbeidet med involverte optimaliserende modellering, som vil si at elevene måtte vurdere hvilket av to gitte alternativer som var det beste.
Vi har samlet inn og analysert data fra fem grupper elever i en klasse, med tre elever per gruppe. Ved hjelp av observasjon, intervju og elevenes notater fant vi ut at elevene nøler med å bruke antakelser i utviklingen av en matematisk modell, til tross for at de allerede har kommet opp med disse antakelsene. Det viste seg også at spørsmålsstillingen bryter med elevenes forventninger til en matematikkoppgave, og at det «beste» alternativet intuitivt blir tolket som «det mest lønnsomme». Når elevene skulle validere resultatet de fikk basert på den matematiske modellen, vurderte de andre faktorer enn kun lønnsomhet. De brukte kunnskap fra deres virkelige liv til å inkludere andre faktorer som kunne spille inn når de skulle gi et svar på oppgavene. Dette medførte en endring av elevenes definisjon av det «beste» alternativet fra å kun omhandle lønnsomhet til å også inkludere andre relevante faktorer. | |
