| dc.description.abstract | Mennesker diagnostisert med autismespekterforstyrrelser (ASF) har hatt en gradvis økning de siste årene (Martinsen et al., 2016). På bakgrunn av utfordringer med sosial kommunikasjon og sosiale ferdigheter, er det en risiko for at barn med ASF havner utenfor det sosiale fellesskapet i barnehagen (Germani et al., 2017, Löfdal, 2014; Ruud, 2012; Sjursen, 2021, s. 121). Samtidig har behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen har hatt en liten økning (Utdanningsdirektoratet, 2023). Til tross for at tidligere forskning viser at barn med autismespekterforstyrrelser ofte uteblir fra sosiale samspill i barnehagen (Jahr et al., 2007), kan en gjennom tilrettelegging øke barnas mulighet til å være i lek og samspill med jevnaldrende (Tetzchner & Grindheim, 2013, Koegel et al., 2012). På bakgrunn av dette ønsket derfor studien å undersøke spesialpedagogers erfaringer og synspunkter med følgende problemstilling:
«Hvordan tilrettelegger spesialpedagoger for sosial deltakelse i barnehagen for barn med autismespekterforstyrrelser?»
Studien er basert på semistrukturerte intervjuer hvor spesialpedagogers erfaringer og opplevelser med å tilrettelegge for barn med ASF i barnehagen ble innhentet. Gjennom tematisk analyse ble deltakernes svar kategorisert i tre hovedtema som bidrar til å svare på den aktuelle problemstillingen (Braun & Clarke, 2006). Det empiriske materialet ble deretter drøftet i lys av relevant teori og tidligere forskning, og studiens begrensninger og bidrag ble drøftet avslutningsvis.
Funnene i studien viser til relevansen av å bli kjent med hvert enkelt barn, da alle barn med autismespekterforstyrrelser har ulike utfordringer og behov som vil kreve ulike former for tilrettelegging. Videre tyder funnene på at tilrettelegging skjer på flere nivåer og at det er flere faktorer som påvirker barns med ASFs mulighet for sosial deltakelse. Både mer individfokuserte tilnærminger som strukturering av barnets hverdag og lek som tar utgangspunkt i barnets interesse- og mestringsfelt blir belyst. Videre blir mer systemfokusert arbeid fremhevet gjennom samarbeid med barnehagepersonalet og foresatte. Funnene tyder videre på at tilpasning av det allmenpedagogiske tilbudet, personalets holdninger og ressurser, samt den fysiske organiseringen er med på å påvirke tilretteleggingen og barnets muligheter for sosial deltakelse. | |
