| dc.description.abstract | I denne studien søker jeg å få en dypere innsikt i hvordan barnehagen kan bidra til en positiv utvikling av sosiale- og emosjonelle ferdigheter, hos de yngste barna i alderen 0-3 år. Studien setter et særlig søkelys mot styrking av sosioemosjonell utvikling hos barn i utsatte livssituasjoner. Denne studien er en kvalitativ intervjustudie blant informanter som arbeider med spesialpedagogikk i barnehage.
Problemstillingen i studien er: På hvilken måte kan barnehagen styrke de yngste barnas (0-3 år) sosioemsojonelle utvikling? Hvordan kan barnehagen gjøre dette på en måte som tar hensyn til behovene til barn i utsatte livssituasjoner? Studien er en kvalitativ intervjustudie, med semistrukturerte intervjuer basert på en intervjuguide. Informantene fikk spørsmål som gikk i dybden på deres opplevelser og erfaringer knyttet til barnehagens arbeid med barns sosioemosjonelle utvikling og om barn i utsatte livssituasjoners behov. Informantene fikk også spørsmål knyttet til trygge voksen-barn relasjoner, inkludering, foreldresamarbeid, barns medvirkning, tverrfaglig samarbeid, spesialpedagogiske tiltak, kompetanseheving og organisasjonslæring.
Jeg benyttet en stegvis-deduktiv induktiv metode (SDI) for å analysere studiens data. Analysen innebar å kode intervjutekstene, som førte til to hovedkategorier som utgangspunkt for presentasjon av studiens funn. Funnene synliggjorde hvordan spesialpedagogene i studien opplever og erfarer at barnehagen bør tilrettelegge for sosioemosjonell utvikling. Funnene viste til tiltak barnehagen benyttet for å stryke sosioemosjonell utvikling for barn i utsatte livssituasjoner og synliggjorde hvordan personalets kompetanse og barnesyn ble opplevd som viktig i møte med barna. Studiens funn ble grunnlag for studiens drøfting av allmennpedagogikk med plass til alle, tiltak spesielt rettet mot barn i utsatte livssituasjoner og bevisstgjøring av barnehagepersonalets barnesyn. Studien fant at gjennom gode voksen-barn relasjoner, tilrettelegging for forutsigbarhet, lek og vennskap, kan barnehagen bidra til å styrke barns sosioemosjonelle utvikling, inkludert barn i utsatte livssituasjoner. Barnehagepersonalets kompetanse og barnesyn viste seg og har en avgjørende rolle for hvordan barna blir sett og møtt. | |
