Barnehagens arbeid med barn det er knyttet bekymring til. En kvalitativ studie om BTI-modellens implementering og praktisering i to barnehager i Agder.
Abstract
Denne studien søker innsikt i to barnehagers arbeid med barn det er knyttet bekymring til, i en kommune i Agder ved bruk av BTI-modellen, som står for «Bedre Tverrfaglig Innsats». BTI-modellen er en samhandlingsmodell som kom som et tilskudd til Norge i 2012, med ønske om å forbedre den tverrfaglige samordningen i kommuner det var særlig behov for utbedring av tverrfaglig samarbeid. I tillegg er hensikten med modellen å fremme tidlig innsats og brukermedvirkning i tjenesters arbeid med både gravide, barn, unge og foreldre det er knyttet bekymring til. I Agder fylkeskommune kom BTI-modellen i 2017, som et tilskudd som del av et nasjonalt program for folkehelsearbeid i kommunene (folkehelseprogrammet), med en varighet frem til desember 2021. Kommunene i Agder har møtt på flere utfordringer i gjennomføring av BTI-arbeidet i Agder. Med bakgrunn i BTI-modellens potensiale, samt kommunenes møte med utfordringer i gjennomføringen av implementeringsarbeidet i Agder, ønsker derfor studien å utforske problemstillingen:
«Hvordan opplever og erfarer styrere og barnehagelærere implementeringen og praktiseringen av BTI-modellen i forhold til barn som vekker bekymring?».
Studien er en kvalitativ undersøkelse hvor innsamlingen av datamaterialet består av semistrukturerte intervju av fire informanter totalt, hvor både barnehagens styrer og en pedagogisk leder fra barnehagene ble intervjuet. Oppsummert viste studien til funn innenfor tre hovedtemaer, som var: Implementering av BTI-modellen, BTI-modellens styrker og svakheter og Det tverrfaglige samarbeidet rundt barn det er knyttet bekymring til. Samlet sett viste studiens funn til at barnehagene har opplevd og erfart mange av de samme utfordringene under implementeringsarbeidet med BTI-modellen, men i noen større grad utfordringer fra barnehage 1 som hadde hatt stor personalutskifting etter oppstart med BTI-arbeidet. Begge barnehagene gir inntrykk av å ha et godt utbytte på internt nivå i arbeidet med tidlig innsats og foreldremedvirkning, hvor BTI-modellens verktøy handlingsveileder og verktøykasse styrker tidligere påkobling av foreldrene når det er en bekymring for et barn. Når det gjelder verktøyet stafettlogg, som er en møteplattform involverte tjenester kan oppdatere og legge inn informasjon om brukeren, uttrykker alle informantene frustrasjon, men også et håp og ønske om at stafettloggen oppnår en funksjon på sikt. Selv om barnehagene gjør alt de kan for å bruke alle verktøyene i modellen, og BTI-modellen har et stort potensial med å kunne styrke det tverrfaglige samarbeidet, vil ikke dette området styrkes før alle tjenester barnehagen samarbeidet med praktiserer stafettloggen.