| dc.description.abstract | Våre oppfatninger og forståelser av barns seksualitet i barnehagen bærer som oftest preg av ulike diskurser. Med andre ord hvordan vi språklig forhandler våre ideer og forestillinger inn i en meningsutveksling og i samspill med andre. I denne masteroppgaven har det vært et mål å få klarhet i hvilke diskurser som dominerer og som derfor også preger de oppfatningene som blir gjeldene rundt barn og seksualitet i barnehagen i dag. Og hva dette innebærer for den barnehagepraksisen som utøves i dag. De empiriske dataene har kommet til ved bruk av fokusgruppesamtaler i seks ulike barnehager, der samtaler med ulike grupper av barnehagelærere har bidratt inn og på den måten synliggjort de fremtredende diskursene. I lys av teori fra blant annet Thore Langfeldt (2013) og Judith Butler (2020/1993), har det blitt diskutert og drøftet frem hvordan disse diskursene inngår i et spenningsfelt der makt og posisjoner, står i en evig kamp om hvem som har den rådende sannheten om barn og seksualitet i barnehagen.
Det teoretiske grunnlaget tar med utgangpunkt i diskursanalyse, en nærmere titt på relevante emner som blant annet normalitet, grenser, sivilisering, kjønn og seksuelle følelser og viser også slik sett til en praksis der dette blir satt i sammenheng med makt i et komplekst barnehagefelt. Fire diskurser gjør seg synlige i materialet; "den augustinske reproduktive diskursen", "siviliseringsdiskursen", "frigjøringsdiskursen" og "overgrepsdiskursen". Det er med utgangspunkt i analysene av disse diskursene at tre av dem, med særlig hovedvekt på "overgrepsdiskursen", trer frem som de dominerende diskursene. Det er gjennom drøftingen at vi tydeligere kan se hvilken betydning disse dominerende diskursene får for oppfatningene av barns seksualitet i barnehagen. I spenningsfeltet mellom diskursene oppstår det utfordringer og hindringer som marginaliserer og usynliggjør betydningsfulle aspekter ved barns seksualitet. Dette blir dermed avgjørende for hvert enkelt barns trivsel i det daglige, men også for den generelle barnehagepraksisen. I et større fremtidsperspektiv har dette i tillegg betydning for barnehagene og det verdigrunnlaget som den konstitueres av.
Nøkkelord: diskurser, makt, normalitet, barns seksualitet, kjønnsmangfold, sivilisering, seksuelle overgrep. | |
