Litterært engasjement og innlevelse i bildebokapper En empirisk studie av applesing i barnehagen

Abstract

I denne artikkelen settes søkelyset på den litterære opplevelsen når barn leser bildebokapper i små grupper i barnehagen. Vi ser på hvordan det Rosenblatt (1994) kaller estetisk lesemåte kan komme til uttrykk i lesernes engasjement og innlevelse. Vi har gjort et strategisk utvalg av eksempler fra et empirisk materiale med totalt 24 filmer av applesing i barnehager, der barna enkeltvis og som gruppe viser et stort engasjement. Analysen søker å svare på spørsmålet: Hva er det som skaper dette engasjementet blant barna? Og hvordan blir engasjementet ivaretatt i samspill med barnehagelæreren som leder lesingen? I analysen utdyper vi den estetiske lesemåten ved hjelp av Marie-Laure Ryans (2015, 2019) begrepsapparat for digital lesing av litteratur, der hun ser på samspillet mellom innlevelse (immersion), narrativitet og interaktivitet. Innlevelsen kan skje som respons på ulike dimensjoner ved fortellingen: settingen (spatial immersion), historien som utfolder seg i tid (temporal immersion), eller karakterene (emotional immersion). Analysen viser at ulike former for fortellinger har ulikt potensial for innlevelse: Når appen har et kausalt drevet plot, understreker lydsporet spenningen rundt hva som dukker opp på neste bilde. Et mer dvelende plot gir derimot mer rom for at barna kan trykke på skjermen og utforske fortellingsrommet, uten at det forstyrrer historiens gang. Digital lesing tilfører sanseopplevelser i form av multimodale meningsressurser og interaktivitet, som på sitt beste kan samspille med historiens egenart.