| dc.description.abstract | I denne oppgaven har vi sett på profesjonelle læringsfellesskap i grunnskolen, i Kristiansand og Vennesla kommune. Skoleeiere, skoleledere og lærere har ut fra sine ulike roller et felles ansvar for å legge til rette for god utvikling i skolen, for elevens beste. Med bakgrunn i at alle ansatte i skolen skal ta aktiv del i det profesjonelle læringsfellesskapet for å videreutvikle skolen, er de to problemstillingene våre:
1. I hvilken grad arbeider skoleleder med det profesjonelle læringsfelleskapet i Kristiansand og Vennesla kommune?
2. I hvilken grad bruker skoleleder ressurslæreren(e) i dette arbeidet?
For å svare på oppgavens problemstillinger har vi gjennomført en kvantitativ undersøkelse. Spørreundersøkelsen vi har benyttet oss av er utarbeidet av Hipp og Huffman: Professional Learning Community Assessment (PLCA-R) (2010). Undersøkelsen ble gjennomført vår/høst 2022, og ble sendt ut til alle rektorene i grunnskolene i Kristiansand og Vennesla kommune.
Det teoretiske utgangspunktet er organisasjonsutvikling og hvordan skolen som organisasjon kan lære for å møte økende krav og utfordringer. Politiske føringer både viser og forventer at profesjonsfellesskapet i skolen kan bidra til å øke kvaliteten for læring og elevenes utbytte av undervisningen. En læringskultur der profesjonsfellesskapet dyrkes retter søkelyset på å bygge kapasitet for kontinuerlig forbedringer, og at skolen skal være en lærende organisasjon der alle arbeider i profesjonelle læringsfellesskap. For å skape sammenheng i skoleutviklingen er systemtenkning sentralt, og handlingsrammeverket til Fullan & Quinn (2017) danner bakteppet for oppgaven. Ledelse, på alle nivåer, har en sentral rolle for å legge til rette for profesjonelle læringsfellesskap og skape sammenheng i skoleutviklingen.
Funn i undersøkelsen viser at det i stor grad arbeides med profesjonelle læringsfellesskap i begge kommunene, men at det er variasjoner mellom skolene. Ressurslæreren har en viktig rolle og den brukes i svært stor grad i utviklingsarbeidet. Erfaringsdeling er den dimensjonen med høyest spredningstall og lavest gjennomsnittskåre, og det område vi anbefaler at det settes søkelys på for å bygge kollektiv kapasitet gjennom profesjonelt lærende fellesskap. Noen områder på tvers av dimensjonene peker seg ut. Bruk av forskningsfunn og resultatdata, og involvering av interessenter, må løftes frem og arbeides med. Gjennom å utforske for å forstå hva skoleeier, skoleledere og skolene må arbeide med videre for å styrke PLF på den enkelte skolen, vil vi avslutningsvis gi noen råd om videre arbeid. | |
