| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er en kvalitativ studie hvor vi innhenter erfaringer fra kommunale mellomledere om det å lede i en langvarig krise, med fokus på om innholdet i lederrollen har blitt påvirket av Covid-19 pandemien.
Vi har valgt en virkelighetsnær undersøkelse med få enheter, og potensielt mange variabler. Vi har valgt å innhente data gjennom intervju, med en semistrukturert intervjuguide. Vi gjennomførte fem intervju ved å besøke informantene på deres arbeidsplass. I analysen ble det brukt systematisk tekstkondensering som beskrevet av Malterud.
Vårt teoretiske rammeverk for oppgaven er aktuell teori om kriseledelse, og har valgt å benytte PAIE-modellen (Strand, 2007) for å belyse ulike lederroller.
Våre funn viser at innholdet i lederrollen har blitt påvirket av Covid-19 pandemien. Integratorrollen som vanligvis er det mest fremtredende lederrollen har i stor grad blitt supplert av produsentrollen og administratorrollen. Funksjonene i produsentrollen og administratorrollen har vært mer påkrevd i en langvarig krisehåndtering. Lederne har blitt stilt overfor store oppgaver, med press og krav til prioriteringer. Vi ser også at entreprenørrollen har blitt utfordret i krisehåndteringen, men at denne rollen har vært den minst fremtredende.
Vi ser av våre funn at lederne har fått tilført ny kunnskap og erfaring knyttet til kriseledelse, uten at de selv er særlig bevisst på dette. Vi finner i våre innhentede data mye ny kunnskap, som ikke det er reflektert rundt eller satt inn i noe system. Det ligger mange erfaringer og kunnskap hos de kommunale mellomlederne som vil være nyttig i fremtidige kriser. Denne kunnskapen bør innhentes og nedtegnes rundt i kommunene slik at den ikke går i glemmeboken eller forsvinner ut når de aktuelle lederne slutter. | |
