| dc.description.abstract | Sammendrag
Denne oppgaven retter fokus mot digitaliseringsverktøy i helsesektoren, mer spesifikt LMP-Gerica. Studien tar for seg perspektivet til ansatte i en spesifikk boligtjeneste i Oslo kommune. Oppgavens problemstilling lyder følgende: «Hvilke positive og negative sider har
LMP-Gerica som journalføringsverktøy i boligtjenester i Oslo kommune for medarbeidere og ledere?».
Velferdsteknologi er et relativt nytt og omfattende begrep, som innebærer et stort spekter av teknologiske løsninger eller hjelpemidler, som involverte parter kan bruke til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Likevel vet man at innføringen av nye løsninger kan være krevende, og at dette ikke alltid blir godt mottatt. Ikke alle synes digitalisering er like enkel, og ikke alle teknologiske hjelpemidler er ferdig utviklet enda.
Datagrunnlaget består av resultater fra kvalitative intervjuer supplert av kvantitativ metode. De semi-strukturerte intervjuene hadde et utvalgt på fem informanter. Alle disse var ansatt ved den nevnte boligtjenesten i Oslo kommune, flertallet av disse hadde erfaring med bruk av LMP-Gerica.
Resultatene fra undersøkelsene mine indikerer at de ansatte ser flere fordeler enn ulemper ved bruk av LMP-Gerica. Det de ansatte fremhever som positivt er blant annet at det er et verktøy som er enkelt å registrere i, det gjør at man sparer tid, man bruker mindre papir og informasjonen man trenger er lett tilgjengelig. Det de ansatte fremhever som negativt er blant annet at enheten som programmet er installert på kan gå tom for strøm, at den kan mistes i bakken, at skjermen og tastaturet er for lite, samt at programmet ikke er tilpasset tjenestene deres. Det ble også nevnt at det er for mange besøkslister, og at ikke alle besøk blir registrert. I oppgaven har jeg konkludert med at det er mange positive sider ved bruk av LMP. Resultatene tyder på at LMP-telefonene fungerer som de skal, men at de kanskje hadde fungert enda bedre med opplæring og tett oppfølging rundt bruken av den. I tillegg kan det se ut til at verktøyet ville vært enda mer egnet for andre tjenesteområder enn tilrettelagt boligtjenester innenfor autismespekteret og utviklingshemming. | |
