Hvordan legger skoleeier til rette for ledelse av digitaliseringsprosesser i skolen?

Abstract

Min egen interesse for digitalisering i skolen stammer fra over et tiår i læreryrket, og med et langvarig personlig engasjement for alt digitalt, har jeg ofte stilt spørsmål rundt prosessene som styrer hvordan digitale verktøy integreres i skolen. Utviklingen og kravet til kompetanse hos både lærere og skoleledere har økt kraftig de siste 20 årene, ikke minst gjennom de siste års Covid-19-pandemi, og perioder med hjemmeskole og heldigital undervisning. En god skoleleder skal kunne håndtere samfunnets kontinuerlige press for utvikling, sørge for høy kvalitet i opplæringen, og på samme tid ivareta både ansatte og elever på veien inn i fremtiden. Utdanningsdirektoratet påpeker at evnen til å lede utviklings- og endringsprosesser er helt avgjørende i en slik rolle. (Utdanningsdirektoratet, 2020). Digitaliseringen av norske klasserom, og ledelsen av en slik omfattende endring, vil nok for rektorer landet rundt, være en utfordring der de opplever behov for støtte og veiledning. Det er derfor interessant å se nærmere på samspillet mellom kommunenes administrasjon og skolenes ledere, for å identifisere strukturelle eller kulturelle faktorer som kan bistå andre organisasjoner på vei gjennom endringsprosesser. Denne masteroppgaven har som formål å undersøke og belyse samspillet mellom skoleeier og skoleleder i arbeidet med tilrettelegging for ledelse av digitaliseringsprosesser i skolen, gjennom å studere implementeringen av 1:1-dekning for digitale enheter i grunnskolen. Oppgaven tar utgangspunkt i to kommuner i Sør-Norge som caser på dette. For å besvare oppgavens problemstilling: «Hvordan legger skoleeier til rette for ledelse av digitaliseringsprosesser i skolen?» benyttes et rammeverk knyttet til utfordringer ved implementering av digitale enheter i skolen. Dette, sammen med perspektiver på ledelse illustrerer hvordan styring og tilrettelegging fra kommuneadministrasjonen påvirker ledelsen på skoleledernivå. Datainnsamlingen til prosjektet har bestått av intervjuer med skoleledere fra de to kommunene, samt representanter fra kommunenes administrasjon. Intervjuene ble gjennomført våren 2022, og har siden blitt sortert og systematisert ved bruk av tematisk analyse. Studien oppsummeres ved at hovedfunnene fra de to casene beskrives, sett fra et strukturelt, HR-rettet, politisk, og symbolsk perspektiv. Disse tolkningene belyser oppgavens problemstilling, og avslutningsvis peker jeg på sider ved oppgavens tematikk som kan danne grunnlaget for videre forskning. Kort oppsummert indikerer funnene i denne studien at autonomi hos skolelederne legger til rette for stor variasjon i måten digitale enheter implementeres i skolen på. I tillegg viser studien at forankring og eierskap til initiativet hos involverte aktører, kan påvirke graden av samordning og kontroll hos prosjektets eiere. Funnene i denne studien vil være relevante for kommuner som enda ikke har implementert 1:1-dekning i grunnopplæringen, og kan benyttes som informasjonsgrunnlag for hvordan digitaliseringsprosesser kan operasjonaliseres i organisasjoner, med hensyn på strukturell utforming og ledelse.