| dc.description.abstract | Temaet for denne studien er kompetanse for kvalitet (KFK), som er en del av Utdanningsdirektoratets tilbud til lærerne. Hensikten med KFK er å bidra til å øke den faglige og pedagogiske kvaliteten i skolen, slik at flest mulig lærere oppfyller kompetansekravene i tråd med Opplæringsloven §10-2. Ordningen som har eksistert siden 2009 gir mulighet til å motta stipend som man kan bruke til å «kjøpe seg fri» fra undervisningstimene sine, eller en reduksjon på 37,5% av beskjeftigelsen/stillingen sin.
Problemstillingen er; «Hvordan opplever skolelederne i Rogaland Fylkeskommune at kompetanse for kvalitet ordningen bidrar til kvalitetsutvikling i skolen?».
Det ble benyttet et kvalitativt forskningsdesign som metode for datainnsamling, der det ble foretatt individuelle semi-strukturerte intervjuer med fem skoleledere på videregående skoler i Rogaland fylkeskommune. Gjennom intervjuene satte jeg søkelys på tre viktige temaer. 1. Skolen satsning på KFK og ordningens bidrag til kvalitetsutvikling. 2. Ledelsens rolle for implementering av KFK. 3. Utfordringer knyttet til KFK.
Hovedfunnene fra denne studien var at skolene følger Udir sine satsningsområder, som også viser seg å stemme overens med skolenes behov. Det har i liten grad blitt målt økt kvalitet på undervisningspraksisen etter endt KFK-utdanning. Blir undervisningen bedre for elevene? Det viser seg at skolene har en god informasjonsflyt om ordningen, både før og under videreutdanningen. Det som utgjør en stor utfordring med KFK er å klare å omgjøre den individuelle kompetansen som hver enkelt lærer får gjennom studiene, om til et felles kollektivt løft på skolen. Det finnes i dag ingen gode systemer og rutiner for kompetansedeling innad i kollegiet. KFK viser seg å være et individbasert system for å tilegne seg ny kunnskap, og ivaretar ikke Fagfornyelsen sine sentrale prinsipper om det profesjonelle læringsfellesskapet. Andre utfordringer knyttet til KFK viser seg å være kostanden i kroner og øre, samt det å finne gode nok vikarer for de som deltar i ordningen.
Informantene viser stor grad av enighet i at KFK-ordningen er nyttig og viktig, både for skolen og de individuelle ansatte som deltar i ordningen. Det kommer videre fram at den individuelle kompetansebyggingen er godt ivaretatt, men at det er en grunnleggende utfordring knyttet til den kollektive organisasjonsutviklingen. En viktig implikasjon for å motvirke dette, er at skoleledelsen kan drive slike kollektive prosesser i egen organisasjon, gjennom endringsledelse. En annen implikasjon er å endre selve ordningen, slik at det sikres en utvidelse fra det individuelle til den kollektive kompetansebyggingen i organisasjonene.
Stikkord; kompetanse for kvalitet, ledelse, organisasjonsutvikling og individuell- og kollektivkompetansebygging.
| |