Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHarald Baldersheim
dc.contributor.authorBente Fonneland Flå
dc.contributor.authorJohan Holte
dc.date.accessioned2023-03-07T17:23:56Z
dc.date.available2023-03-07T17:23:56Z
dc.date.issued2022
dc.identifierno.uia:inspera:127910669:5049748
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/3056805
dc.description.abstractSammendrag I opplæringsloven står det at “Opplæringa i skole og lærebedrift skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring” (Opplæringslova, 2021, § 1-1). Dette er skolens overordnede samfunnsoppdrag. Vi har i denne oppgaven valgt å se nærmere på hvordan skolenes utviklingsarbeid ledes og hva som kjennetegner skolene ved innføring og gjennomføring av endringsarbeidet knyttet til LK20. Skolene i Kristiansand styrer etter rammeverket for mestring og kvalitet (Kristiansand kommune, 2020). Dette har sitt utspring fra rammeverk for koherens hos Fullan &Quinn (2017). Det å skape sammenhenger kan synes å være et mantra både når det gjelder den ideelle organisering av endringsarbeid i skolen, og i hva som er ønsket effekt av dette – nemlig å skape sammenhenger i fag slik at elevene ser sammenhenger, mening og relevans i det skolen presenterer for dem. Vi er nysgjerrige på om de prosessene som foregår når enhetene skal innføre og gjennomføre endringer kan ledes mer effektivt. I den forbindelse trekker vi opp forskningen til Bang & Midelfart (2021) som vår hovedteori i oppgaven. Skolene i Kristiansand er vår kontekst og utgangspunkt når vi skal se på skoleutvikling. Kristiansand har fulgt alle reformer og har arbeidet med å utvikle seg i takt med forventninger fra politisk hold, gjennom embetsverket og fra samfunnet ellers. Vi velger å se på den kommunale grunnskolen og utviklingsarbeidet der. Som en avgrensning ser vi historisk tilbake til Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i Kristiansand kommune (FLiK) og ser fremover mot dagens utviklingsarbeid med hovedfokus på Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Nasjonale føringer ligger til grunn for kommunens valg av retning: «Departementet ønsker å legge til rette for at alle norske skoler fortsetter å utvikle et profesjonssfellesskap på den enkelte skole med særlig vekt på elevenes trivsel, lærelyst og læring.» (Meld. St. 21 (2016-2017), s. 32) På den enkelte skole er det utviklingsgruppa som skal lede an i innføring og gjennomføring av endringer i profesjonsfellesskapet. Disse endringene skjer ikke i et vakuum, men i samspill mellom ulike aktører som driver prosessene på enhetene. Ressurslærerne, som inngår i utviklingsgruppa sammen med skolens ledelse, fungerer som endringsagenter på enhetene og i organisasjonen. Vår tilnærming er å se på utviklingsgruppa som en ledergruppe som skal innføre og gjennomføre endringer effektivt gjennom profesjonsfellesskapet. Feltarbeidet er avgrenset til å handle om endringer i forbindelse med ny læreplan innført i 2020. Vi ser at utviklingsgruppas eksistens og fungering har noe å si for utviklingsarbeidet i forbindelse med innføring og gjennomføring av LK-20. Funnene våre indikerer at utviklingsgruppene er eksisterende ledergrupper som har tatt opp i seg oppgavene til utviklingsgruppa. I lys av dette blir det viktig for gruppas fungering og gjennomslagskraft at den har fokus på utviklingssaker. Våre data viser også at relasjonelle tilstander i denne gruppa har mye å si for påvirkning av profesjonsfellesskapet og resultatet som leveres. Videre er ressurslærerens involvering i formidlingsarbeidet viktig for endringsprosesser og resultat.
dc.description.abstract
dc.language
dc.publisherUniversity of Agder
dc.titleEffektive ledergrupper Hvordan utvklingsgrupper innfører og gjennomfører ny læreplan
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel