| dc.description.abstract | Sammendrag
Vi lever i et kunnskapssamfunn og kompetanseutvikling er en nødvendighet. Samfunnsutfordringene vi står i gjør at vi stadig må tenke nye måter å løse oppgavene på. Vi må utvide kunnskap på tvers av avdelinger, enheter og ulike tjenester i kommunen. I min studie har jeg undersøkt om private og kommunale barnehageeiere i Kristiansand kommune har en strategi for kompetanseutvikling. Jeg har videre vært interessert i å finne mulige variasjoner mellom offentlige og private barnehageeiere når det gjelder kompetanseutviklingsstrategi.
Mitt teoretiske bakteppe er hentet fra organisasjonsteori hvor Galbraiths stjernemodell (2002) ligger i bunnen. Jeg konsentrerer meg om elementet «personalforvaltning» og modellen til Lai (2021) er et verktøy for å studere om barnehageeiere har en kompetanseutviklingsstrategi for sine ansatte. Modellen er tredelt og jeg ser på kategoriene: Kompetanseplanlegging, implementering av tiltak og evaluering og oppfølging De økonomiske tildelingene i oppvekst strammes inn og det er viktig å vite om man får igjen for det man investerer i kompetanse. Kompetanseutvikling i pedagogiske organisasjoner som barnehage har noen særegenheter når det gjelder kunnskapsutvikling, jeg har brukt ulike teorier for å belyse det. Det er en samfunnsforventning om at alle barnehager skal være lærende organisasjoner. Igjen har det vært viktig å prøve å forstå teori rundt offentlige og private organisasjoner, både generell teori og teori som beskriver eventuelle forskjeller mellom offentlige og private barnehager. Utvikling av barnehagefeltet har en interessant historie hvor det såkalte barnehageforliket (Aftenposten, 2005) gav rom for at private barnehager kunne etableres i stor skala.
Jeg har brukt det kvalitative intervjuet som metode og har intervjuet nøkkelpersoner i administrasjonen i private og kommunale barnehager. Informasjonen jeg har fått gjennom intervjuene er analysert, tolket og omsatt til en forståelse av virkeligheten, det er ikke hele sannheten og hele bildet av barnehagesektoren. Det er kan likevel være et bidrag inn til hvordan status er for barnehagefeltet i Kristiansand kommune.
Mine hovedfunn viser at det er satt i verk mange ulike tiltak for at ansatte i barnehagene skal utvikle sin kompetanse. Det er høye score på kompetansetiltak både hos kommunale og private barnehageeiere. Det finnes en variasjon i hva de ulike eierne vektlegger. De private barnehagene er mer individrettet, hvor utviklingen av humankapitalen står i fokus. De kommunale barnehagene driver kompetansepakker og legger til rette for utveksling av kompetanse for enhetene gjennom profesjonelle læringsfellesskap. Mine funn viser ikke at det er kvalitetsforskjeller i måten tiltakene iverksettes på, men det er en liten variasjon i hvilke tiltak som vektlegges. Det er vanskelig å gjøre en rettferdig sammenlikning mellom kommunale og private barnehageeiere fordi de ulike eierne har ulikt ansvar. Kommunen har ansvar som Barnehagemyndighet og må innlemme alle de private barnehagene i kompetanseutvikling. Private barnehager nyter godt av det. Det har gjennom mange år resultert i et svært godt samarbeid mellom de kommunale og private barnehagene. Det er ikke konkurranse på kunnskap, men en godt etablert delingskultur som er unik.
Det finnes enkelte forskjeller mellom kommunale og private barnehageeiere, de private har toppledelsen med seg i større grad når det gjelder å lage kompetanseplaner for ansattegrupper i barnehagen. De private barnehagene sluttfører modellen til Lai (2021) på en annen måte, og scorer dermed høyere på måling og evaluering.
Intervjuinformantene peker på styrerrollen som krevende og mye av ansvaret legges på den enkelte styrer når det gjelder å drive en lærende organisasjon og å sette kompetanse ut i live. Det er derfor viktig å ha med seg toppledelsen samtidig som man har med seg erfaringer fra egen enhet og kjennskap til sine egne. | |
