Fjernledelse - nærhet på avstand, eller endring i stil? En undersøkelse av lederkompetanser blant mellomledere i en mellomstor norsk kommune – under og etter Covid-19.

Abstract

Det som undersøkes i denne masteroppgaven, er hvordan den nye arbeidshverdagen, som følge av Covid-19 pandemien, har påvirket ledelse. Fokuset er rettet mot kommunale mellomledere i en mellomstor norsk kommune. I tidsrommet mars 2020 – mars 2022 har norske ledere periodevis måttet lede på avstand fra sine ansatte, såkalt fjernledelse. Studien tar for seg om dette har ført til at lederne har endret syn på egen ledelse og videre om de har tatt i bruk andre metoder og styringsverktøy. Det har dessuten vært ønskelig å undersøke om mellomlederne ser for seg at disse endringene vil vedvare også etter at pandemien er over. Problemstillingen som ligger til grunn for studien er: I hvilken grad og eventuelt hvordan har administrative mellomledere i en mellomstor norsk kommune opplevd endret lederstil som følge av Covid-19 pandemien?

Som teorigrunnlag er teorier knyttet til lederkompetanser og lederstiler benyttet. Dessuten presenteres nyere empiri om fjernledelse. Det har vært ønskelig å kunne gå i dybden og få frem nyanser, følgelig er kvalitativ forskningsmetode tatt i bruk. Seks kommunale mellomledere er intervjuet og analysen av disse intervjuene inngår i studien.

Som utgangspunkt for analysen ligger lederstilene i PAIE-skjema slik det er utarbeidet av Ichak Adizes (1980) og videreutviklet av Torodd Strand (2007). Funnene i studien tyder på at integratorrollen blir forsterket når fjernledelse tas i bruk, administratorrollen svekkes noe, mens produsentrollen og entreprenørrollen først og fremst endrer tyngdepunkt innen selve innrammingen av rollebeskrivelsene.