| dc.description.abstract | «Globaliseringen treffer oss ikke lenger i bølger, vi står i konstant høyvann». Dette uttalte fylkeskommunedirektør, Tine Sundtoft da hun presenterte for fylkestinget høsten 2022.
Norge har meldt inn sine oppdaterte klimamål til FN. Norge skal kutte sine utslipp med 55 prosent innen 31. desember 2030 (Regjeringen, 2022). I perioden 2019-2021 var Agder det eneste fylket i landet hvor klimautslippene økte. To kommuner i Agder stod for denne økningen alene (Agder fylkeskommune, 2022).
Kommunene ber om en «how to do it-oppskrift», når de globale utfordringene treffer lokalt og FNs bærekraftsmål skal implementeres i den lokale planleggingen. Både FN og statlige føringer sier at løsningen på å nå målene ligger i å samarbeide. Agder fylkeskommune har etablert #vårtagder, en regional struktur for samhandling i regionen. Målet er at gjennom denne skal Agder få til store felles satsninger, hvor FNs bærekraftsmål skal fungere som en overbygning for den regionale samhandlingen.
Denne masteroppgaven har som formål å undersøke effekter av en ny samhandlingsstruktur for bærekraft, og hvilken rolle fylkeskommunen har i bærekraftsarbeidet. Studien undersøker deltakernes opplevelse av samhandlingsstrukturen #vårtagder, og effekter av denne. Masteroppgaven har tre hovedproblemstillinger. Disse er:
1. Hvordan opplever deltakerne samhandlingsstrukturen #vårtagder?
2. Hva slags effekter har samhandlingsstrukturen #vårtagder og hva forklarer disse effektene?
3. I hvilken grad bidrar #vårtagder og fylkeskommunen til en mer effektiv implementering av FNs
bærekraftsmål i Agder?
For å svare ut problemstillingen benytter jeg et utgangspunkt hvor effekt defineres slik at man deltar i nettverksamarbeid for å oppnå positive resultater som man ikke kunne oppnådd alene (Provan & Kenis, 2007). Videre setter jeg samhandlingsstrukturen #vårtagder inn i en lokal kontekst og bakgrunn. Oppgavens teoretiske perspektiv er i hovedsak teori om nettverk, men relevant teori om reform og endring presenteres også som bakgrunn. Oppgaven benytter en analysemodell hentet fra Jacobsen (2014) sine studier om interkommunalt samarbeid. Denne er forenklet og tilpasset kvalitativ metode. I tillegg utledes og testes hypoteser rundt størrelse og nettverkssamarbeid hentet fra teorien.
Det er valgt en kvalitativ tilnærming. Studiens data er samlet inn gjennom dybdeintervjuer med seks informanter i fem ulike kommuner i Agder. Den benyttede metoden og tilnærmingen gjøres grundig rede for i eget kapittel (se kapittel 4). De innsamlede dataene er behandlet etter strenge personvernretningslinjer, kategorisert og gjennomgått flere ganger. Før intervjuene ble det utarbeidet en intervjuguide (se vedlegg nr. 1. Intervjuguide) som dannet grunnlag for informantenes svar i intervjuene. Funnene er hentet ut fra et betydelig datamateriale som baserer seg på svarene fra informantene i intervjuene. Oppgavens hoveddel består i stor grad av en presentasjon av funnene og resultatene, før funnene blir drøftet opp mot det teoretiske rammeverket og problemstillingen.
Formålet med studien er å svare ut de tre forskningsspørsmålene. Studien oppsummeres med 11 hovedfunn, for så å svare på oppgavens problemstilling. Blant det sentrale som kommer frem er at resultatene i studien delvis fraviker eksisterende forskning. Dette gjelder særlig i forhold til kommunestørrelse og kommuneøkonomi, hvor det fremkommer at størrelse og økonomi ikke er avgjørende i forhold til nettverksdeltakelse. Dette kan muligens forklares med funn som tilsier at kommunene erkjenner behov for en ny type kompetanse og verktøy i møte med en ny type samfunnsutfordringer og effektivitetskrav. Resultatene viser positive effekter av nettverksamarbeidet, men det kommer også frem utfordringer som kan være betydelige om de ikke håndteres. I den siste delen av oppgaven viser jeg til teoretiske implikasjoner som analysen kan ha, før jeg avslutter med forslag til videre forskning innenfor denne svært dagsaktuelle tematikken.
Selv om studien ikke er generaliserbar på grunn av begrensninger i sitt omfang, håper jeg den kan bidra til en viss nytenkning og utvikling rundt teori om nettverkssamarbeid. At den kan bidra med forbedringspunkter og belyse relevante momenter som kan øke graden av samhandling for å nå målene om en bærekraftig omstilling i regionen.
| |
