| dc.description.abstract | Formålet med denne oppgaven er å kartlegge rasismeforebyggende tiltak i Kristiansand kommune. I tillegg bidrar oppgaven til å rette et kritisk blikk mot organiseringen og innholdet i dette arbeidet. Følgende problemstilling undersøkes: “Hvordan arbeides det for å forebygge rasisme i Kristiansand kommune?”.
Oppgaven bygger på en kvalitativ dokumentanalyse med kvantitative innslag. Dette innebærer generaliseringer i figur og diagrammer, kombinert med nyansering gjennom tekstliggjøring av materialet. Analysen er basert på innhentet materiale fra organisasjoners nettsider og sosiale medier, kommunikasjon på e-post, møte med ansatte i Kristiansand kommune og andre organisasjoner, samt deltakelse i samarbeidsnettverk.
Kartleggingen består av totalt 56 tiltak. Mange av tiltakene som er kartlagt retter seg mot relativt få personer, samtidig som andre tiltak når større grupper, eller retter seg mot samfunnsstrukturer. Mange av tiltakene retter seg mot spesifikke aldersgrupper. Gruppen flest tiltak retter seg mot er ungdom og unge voksne. I tillegg er det en god del tiltak som retter seg mot voksne, mens barn og eldre i liten og ingen grad har bestemte tilbud rettet mot sin aldersgruppe.
Med utgangspunkt i to tidligere kartlegginger, skiller jeg mellom tiltak som arbeider mot rasisme, og tiltak som arbeider for inkludering. Alle tiltakene som er inkludert har til felles at jeg oppfatter dem som relevante for å forebygge rasisme i Kristiansand kommune, men har ulike tilnærminger. Antall tiltak som retter seg for inkludering er betydelig større enn antall tiltak som retter seg mot rasisme. Det relativt lave antallet av tiltak som retter seg eksplisitt mot rasistiske holdninger, handlinger og praksiser, sammenlignet med for inkludering, kan oppfattes som en måte å unngå å anerkjenne rasisme som problem (Lauritsen et al., 2005, s. 3).
Blant tiltakene som er kartlagt er det mange tiltak som bidrar til sosiale møtesteder ved ulike fritidstilbud og tiltak som retter seg mot sosial utjevning. Foruten endring av holdninger gjennom sosial kontakt, er det få tiltak som retter seg mot å endre holdninger hos majoritetsbefolkningen. Det er også et lavt antall tiltak som retter seg mot å endre samfunnsstrukturer. Blant disse retter enkelte seg mot bestemte arenaer, blant annet arbeidsmarkedet/arbeidslivet og tros- og livssynssamfunn.
Et annet interessant moment i lys av hvordan det arbeides for å forebygge rasisme er hvem som legger premisser for hva det er behov for. Blant tiltakene som er kartlagt er de fleste organisert ut fra majoritetsbefolkningens premisser. Det er få tiltak som er besluttet og organisert av representanter fra minoritetsbefolkningen. | |
