| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omhandler eksponering av barn i sosiale medier. Oppgaven tar for seg hvilke begrunnelser et utvalg influenser-mødre har for å eksponere eller ikke eksponere egne barn på internett og i sosiale medier.
Avhandlingen baserer seg på kvalitative intervjuer med fem influensere, som også er mødre. Alle informantene bruker enten Instagram eller Snapchat for å nå ut til sitt publikum. Noen av dem benytter begge plattformene. Influenser-mødrene har mellom 3000 og 30 000 følgere på Instagram. Informantene utgjør to utvalg. Utvalg 1 består av tre mødre som alle eksponerer barna sine i sosiale medier. Utvalg 2 består av to mødre som ikke eksponerer barna sine i sosiale medier, men som likevel deler erfaringer og hverdagslig innhold om det å være mor.
Det teoretiske bakteppet baserer seg først og fremst på Erving Goffmans interaksjonsteori (1959). Goffman brukte en arena for drama og teater som forklaring for å forstå hvorfor mennesker oppfører seg slik de gjør i ulike sosiale situasjoner og settinger. I tillegg til dette blir også Janet Finch sin teori om familieframvisning (2007) brukt. Dette brukes for å belyse hvordan nettopp familien blir et identitetsprosjekt. De sentrale teoretiske begrepene som brukes for å forklare funnene, er blant annet identitet som sosial selvkonstruksjon, selvrepresentasjon, fasade og misvisende opptreden. Teoriene hjelper meg å forstå hvordan informantene bruker barn og familie til å konstruere egen sosial identitet på nett.
De sentrale empiriske funnene gjort i analysen handler om hvorfor informantene har valgt å eksponere eller å ikke eksponere barna sine i sosiale medier. Det er flere likheter mellom de to utvalgene. Flere av informantene gir uttrykk for at de ønsker å bety noe for følgerne sine. De ønsker å spille en rolle for andre i samme situasjon, og de formidler kunnskap og informasjon videre til andre mødre. Den tydelige forskjellen mellom utvalgene ligger i eksponeringen av barna for å fremme denne rollen. Informantene ønsker å vise fram gode sider av livet. Samtidig er informanter i begge utvalg opptatt av å dele de mindre gode sidene ved livet. Jeg finner likevel at mødrene, gjennom aktiviteten sin i sosiale medier, ønsker å signalisere hvem de er. | |
