| dc.description.abstract | Denne oppgaven omhandler sykefraværet i Norge. Jeg ser nærmere på kjønnsforskjellen i
sykefraværet for ansatte i utdanningssektoren og helsesektoren.
Norge har en merkelapp som et likestilt land, likevel bygger samfunnet på visse patriarkalske
strukturer. Det knyttes normer og forventninger til det kjønnet du blir født som. Disse
normene endres jo eldre du blir. Dette kan være med på å skape det kjønnsdelte
arbeidsmarkedet vi har i Norge i dag. Både kvinner og menn bidrar til arbeidslivet, men
kvinner har høyest sykefravær. Denne oppgaven ser nærmere på kjønnsforskjellen i
sykefravær i utdanningssektoren og i helsesektoren. Disse sektorene har til felles at de er
kvinnedominerte, og består av flere yrker som er relasjonsbaserte.
Problemstillingen som skal besvares i oppgaven er «Hvilke ulike sosiale bakgrunnsvariabler
kan knyttes til kjønnsforskjellen i sykefravær blant ansatte i utdanningssektoren og
helsesektoren i Norge?» Teorien som oppgaven bunner ut fra er i hovedsak Mastekaasa sine
studier rundt kjønnsforskjellen i Norge, også forskningsartikler fra Grasdal og Knardahl med
flere blir benyttet.
Problemstillingen blir besvart gjennom kvantitativ metode.
Levekårsundersøkelsen i arbeidsmiljø, utført av Statistisk sentralbyrå i 2019, benyttes i
analysene. Valg av variabler og utførte omkodinger blir presentert i kapittel 4, metode. Dette
for å sørge for at prosessen er gjennomsiktig og resultatet etterprøvbart. Oppgaven kan ikke
fordre universalitet eller kausalitet, men vil ha en gyldighet innenfor en kontekst.
I analysene benyttes spørsmålet ‘om man har hatt ett eller flere legemeldte sykefravær med
varighet over 14 dager de siste 12 månedene’ som avhengig variabel. I kapittel 5 ses det på
hvorvidt de utvalgte sosiale bakgrunnsvariablene har sammenheng med den avhengige
variabelen sykefravær. Analysenes hovedfunn er at antall barn under fem år påvirker kvinner i
større grad enn menn. Også psykiske og fysiske arbeidsbelastninger på arbeidsplassen har en
statistisk signifikant sammenheng med sykefraværet til kvinner i utdanningssektoren og
helsesektoren. Bakgrunnsvariablene kan i begrenset grad forklare noe av tendensen i
kjønnsforskjell i sykefravær, men kjønnsforskjellen i sykefravær er sammensatt av mange
ulike sosiale bakgrunnsvariabler. Det kreves mer forskning og kunnskap på feltet, både om
kjønnsforskjeller i sykefraværet og rundt kvinnehelse og kvinnedominerte arbeidsplasser | |
