Jeg føler nok at det ideelle i Vennesla er å være mann
Abstract
Denne masteroppgaven tar utgangspunkt i utforskningsmetodologien institusjonell etnografi. Institusjonell etnografisk forskning starter i menneskers erfaring, og har videre som hensikt å synliggjøre virksomhet i disse hverdagslige erfaringene, samt avdekke hvordan denne virksomheten kan være formet av dominerende tenkemåter i samfunnet. Dette prosjektets utforskning tar utgangspunkt i jenter fra Vennesla sine erfaringer med og refleksjoner om kjønn, likestilling og feminisme. Forskningen min har utforsket følgende problemstilling: Hvordan håndterer jenter fra Vennesla relasjoner til mennesker i/fra hjembygda si, og hvordan er denne håndteringen preget av forståelser av feminisme og kjønn?
Oppgavens hovedmateriale består av data som er produsert i samarbeid med fem jenter fra Vennesla, i aldersgruppen 20 til 30 år. Empirien ble utviklet gjennom fem individuelle, kvalitative intervjuer.
I informantenes fortellinger har jeg sett på hva deres virksomhetskunnskap (Smith, 2005) kan fortelle om relasjoner de inngår i. I første analysedel synliggjør jeg bestemt virksomhet (Smith, 2005) jentene gjør, og som er kjønnet. Jeg utforsker hvordan de håndterer visse typer «kødding» i vennegjenger med stort innslag av gutter, men også hvordan de håndterer et eventuelt likestillings- og samfunnsengasjement i relasjon til også andre med tilknytning til Vennesla. I andre analysedel har jeg prøvd å synliggjøre hvordan informantenes virksomhet og forståelser kan tenkes å være formet av objektiverte forståelser av feminisme og kjønn. Jeg finner her spor av at informantenes virksomhet særlig er formet av objektiverte forståelser av feminisme og feminister, femininitet og mannlighet. Med andre ord; jeg finner flere spor av at informantene er underlagt styring (Smith, 2005).